En av tre gutter vil endre kroppen. Derfor bør treningsbransjen gjøre mer for å forebygge kroppspress.

Bør speil fjernes fra treningsentere, spør Christina Gjestvang. Foto: Kyrre Lien

Gutta på treningsenter er mer sårbare enn man kan tro. Treningsbransjen må ta ansvar.

Bak løfteplattformene og speilene skjer det noe man ikke lenger har råd til å ignorere, særlig når det gjelder de unge guttene.

Treningssentere er ikke bare arenaer for fysisk aktivitet. De er blitt viktige sosiale og kulturelle møteplasser for ungdom, særlig for gutter. Derfor er det på høy tid at treningsbransjen tar ansvaret sitt på alvor.

Før påske kunne man lese i Aftenposten om hvordan treningssentere forsøker å møte en utvikling der unge er blitt mer positive til doping.

Hvordan kan det ha seg at en av Norges største treningskjeder, med tusenvis av unge medlemmer, kun har hatt fem samtaler om mulig dopingbruk på 18 måneder?

Dette illustrerer ikke nødvendigvis lav forekomst, men snarere hvor godt denne utviklingen skjules. Treningssenteret har nemlig i økende grad blitt en arena der ungdommers kroppsbilde formes og psykiske helse settes på prøve.

Bak løfteplattformene og speilene skjer det noe man ikke lenger har råd til å ignorere, særlig når det gjelder de unge guttene.

Når treningssenteret erstatter idretten

Tall viser at halvparten av norske gutter i alderen 13–18 år trener på treningssenter, langt flere enn jentene (29 prosent).

Trenden er tydelig. Stadig flere unge velger bort organisert idrett og søker seg til treningssentre etter skoletid. Her finner de kanskje mestring og fellesskap, men også helkroppsspeil og kroppspress. I tillegg oppdager de uoppnåelige idealer. De er ofte forsterket av sosiale medier.

Treningen handler ikke nødvendigvis om helse, men om utseende. For eksempel er kompisgjengen fra Arendal enige i at motivasjonen er å bygge muskler.

Jeg overhører stadig samtaler i guttegjengene som «pumper jern» etter skoletid. Språket er farget av Tiktok-«leger» og fitfluenseres budskap: Det handler om å bli stor – raskt. Om «shredding», «dry scooping», «bulking season» og en implisitt forståelse av at «noe mer» kanskje må til for å få resultatene.

Likevel finnes det knapt forebyggende tiltak i disse miljøene. Det kan være fristende å le det bort, men det burde heller få varsellampene til å blinke.

Helsefokus blir kroppsjag

Selv om treningssentere gjerne fremstilles som helsefremmende arenaer, blir de for mange unge steder preget av sammenligning og et snevert ideal om hvordan kroppen skal se ut.

Forskning viser at 82 prosent av gutter mellom 12 og 18 år ønsker større muskelmasse, 55 prosent ønsker å endre kroppen sin. En av tre rapporterer kroppsmisnøye.

For noen utvikler dette seg til muskeldysmorfi, en psykisk lidelse kjennetegnet av et forvrengt selvbilde og tvangspreget muskeljakt. Et negativt kroppsbilde og et usunt forhold til trening og utseende kan videre øke risikoen for psykiske plager, spiseforstyrret adferd og i alvorlige tilfeller bruk av anabole steroider.

I en norsk studie svarte én av fire gutter at de anser steroidbruk som akseptabelt. Samtidig synker gjennomsnittsalderen for førstegangsbruk. Dette er ikke lenger et marginalt fenomen, det er i ferd med å bli normalisert.

Treningssenteret, som en arena guttene oppsøker jevnlig, har derfor et enormt potensial som helsefremmende arena. Men da må bransjen være med.

Treningsbransjen må på banen

Selv om skolebaserte tiltak har vist effekt på å fremme et positivt kroppsbilde og redusere dopingbruk, mangler vi tilsvarende tiltak og strategier i treningssenterkonteksten.

Det finnes også altfor lite fokus på gutter i tidligere forskning. Dette er problematisk, all den tid det er nettopp her mange unge gutter befinner seg flere dager i uken.

Treningsbransjen har et klart ansvar.

Treningssentere må ta et steg videre og erkjenne sitt potensial som mer enn bare arenaer for fysisk trening. De bør være trygge og støttende miljøer hvor ungdommer utvikler et sunt og bærekraftig forhold til kropp og helse, ikke bare større biceps.

Ungdomsårene er en sårbar og formende fase, hvor psykisk helse, selvfølelse og kroppsbilde utvikles i takt med kroppen. Samtidig vet vi at gutter er overrepresentert i selvmordsstatistikken og i mindre grad søker hjelp for psykiske utfordringer.

Å satse på forebygging i denne perioden er derfor ikke bare viktig, det er helt nødvendig.

Det finnes flere grep treningsbransjen kan ta for å skape tryggere og mer helsefremmende miljøer.

For det første bør ansatte få opplæring i kroppsbildeproblematikk, dopingforebygging og psykisk helse. Målet er ikke å gjøre dem til terapeuter, men å gi dem verktøyene de trenger for å kunne se, forstå og trygt snakke med unge medlemmer som kan være i risikosonen.

Videre bør treningssentrene synliggjøre at de er inkluderende og trygge arenaer. Ved å bruke plakater, digitale skjermer og sosiale medier kan de formidle at alle kropper er velkomne, ikke bare de som passer inn i idealbildet.

Fjern speil

Informasjon om risikoen ved doping og henvisning til hjelpetjenester bør også være lett tilgjengelig og normalisert.

I tillegg kan enkle tiltak som speilfrie soner i frivektsavdelingen, temauker med fokus på psykisk helse eller egne ungdomstimer med trygge trenere gjøre en stor forskjell.

Til slutt er det avgjørende å lytte til ungdommene selv. Ved å etablere ungdomsråd eller brukermedvirkningsgrupper kan man utvikle tiltak som faktisk treffer. Ungdom vet selv hva som kunne gjort miljøet tryggere og mer støttende.

I denne sammenheng vil jeg løfte frem MOVA Trening. Det tar et ansvar for sine unge medlemmer og oppskalerer sitt antidopingsarbeid. Det er gledelig om flere vil følge etter.

Vis styrke

Vi trenger mer kunnskap. Mer forskning. Men først og fremst konkrete tiltak.

For det er i styrkerommene, mellom benkpress og bicepscurls, at mange unge gutter formes, både fysisk og mentalt. La oss sørge for at det skjer på en trygg og helsefremmende måte.

Treningsbransjen har muskler. Nå må de brukes til noe viktigere enn bare trening.