En dritfin og dødsbra språkdød?

Deltakerne var dritgode, og mentorene var dødskule. Låtene var catchy, dødsfete, grisebra...

Sjangeren var kanskje litt corny og cheesy av og til. Bare en kunne vinne hele dritten.

Jeg er dødsbekymret. Eller kanskje jeg bare er dritgammel? Men når alt på død og liv skal være dritkult, blir ingenting egentlig kult lenger. Det blir bare... drit. Ikke sykt magisk og “dritbra levert”

Så fortsett å tømme verbal-doen over oss. Det er tross alt dritviktig at man føler oss in i miljøet. Men når vi til slutt har mistet evnen til å si at noe er vakkert, rørende eller storslått, så dør i det minste det norske språket en dritlekker død.

Det hadde vel vært helt sykt konge og magisk? Eller er det nå på tide å dra i snora, selv om det blir for teit og sjukt for TV2 og andre? Jeg hakke peil. Har du, eller driter du i hele røkla?