– En ekstrem utgave

2 hours ago 1

– Det virker som de har lite kompetanse og forståelse for deeskalering, sier leder Svend Bjelland i Oslo Politiforening til TV 2.

Han har lang erfaring som innsatsleder for Oslo politidistrikt, som ofte må hanskes med store demonstrasjoner.

Minnesota i USA er rystet av to drap på drøye to uker, hvor agenter fra innvandringspolitiet ICE har drept to demonstranter i gatene i Minneapolis.

– Det lukter nazister her, roper demonstrantene konsekvent når agentene tar i bruk tåregass.

Drapene på Alex Pretti og Renee Good har utløst enda større protester i byen.

Undres over dette

Situasjonen er spent etter at guvernør Tim Walz i tillegg har sendt inn delstatens nasjonalgarde for å bistå lokalt politi under de voldsomme protestene mot føderale politimyndigheter.

Tirsdag melder flere medier at USAs grensepolitisjef Gregory Bovino og flere av hans folk forlater Minneapolis tirsdag.

Flere tusen føderale agenter er sendt til Minnesota, i det ICE har omtalt som «den største immigrasjonsoperasjonen noensinne».

Men deres tilstedeværelse ble møtt med motstand fra Minnesotas innbyggere.

Drapet på Renée Good skjedde i et boligområde der føderale og lokale politimyndigheter i flere timer hadde vært i konfrontasjon med demonstranter.

– Jeg vil være forsiktig med å kommentere enkelthendelser som vi ikke kjenner detaljene rundt, men det virker ikke som de har helt den samme tilnærmingen. De blir ofte stående i opphetede, konfronterende situasjoner, sier Bjelland om de siste hendelsene med ICE i USA.

Politiet i Norge trenes på å håndtere store folkemengder, og særlig dersom det er steile fronter mellom demonstrantene, forteller han.

Dersom konfrontasjoner oppstår, forsøker de raskt å få kontroll, for så å trekke seg bort for å deeskalere.

Han understreker hvor viktig det er for politi å være trent på nettopp dette.

– Det er helt avgjørende. Det er en naturlig reaksjon at man blir både redd, sint og utrygg. Men skal man motvirke den naturlige reaksjonen og handle forsvarlig, så er man nødt til å trene på det.

Det ansvaret ligger hos politiet og myndighetene, sier han.

– Det vi stiller oss undrende til er hvordan de havnet der i utgangspunktet. Og det ligger på systemet rundt, sier han.

Det er likevel store forskjeller fra demonstrasjoner i Norge og i USA.

Slik rekrutterer ICE

ICE sine metoder vekker sterke reaksjoner, også i egne rekker. Bak de store operasjonene i amerikanske byer, ligger det enorme summer i en ny satsing.

12.000 nye agenter har blitt ansatt på fire måneder. Antallet ansatte i ICE er mer enn doblet. Nyansatte blir lokket med en signeringsbonus på en halv million kroner, og like mye i slettet studiegjeld, skriver The Atlantic.

Opplæringen skal ikke være mer enn 47 dager, ifølge CNN.

Samtidig gjør det at kvaliteten på rekruttene stuper.

– Det er patetisk, sier en kilde som har jobbet lenge i ICE til magasinet. De sier rundt halvparten av rekruttene stryker på kravene – som attpåtil har blitt senket drastisk.

Kravet som senker dem: 15 armhevinger, 32 situps og å løpe omtrent to og en halv kilometer på 14 minutter.

Det samme skriver Daily Mail:

– Vi får rekrutter som ikke kan lese og skrive, sier en kilde i sikkerhetsdepartementet.

– Tar fem sekunder

I rekrutteringen bruker det amerikanske sikkerhetsdepartementet internettmemes, macho-retorikk og dataspillreferanser i store reklamekampanjer. De retter seg aktivt mot messer for våpen og jakt.

De skal også forsøke å nå menn med interesser som UFC, Nascar og patriotiske podkaster. Ifølge Deutsche Welle forsøker de å appellere til folk som allerede er tilhengere av Trump og hans MAGA-ideologi.

Kampanjene ser ut til å fungere. Ifølge The Guardian har 220.000 søkere meldt interesse. 18.000 skal ha fått jobbtilbud.

Samtidig stilles det spørsmål ved bakgrunnssjekkene. Den venstreorienterte journalisten Laura Jedeed beskriver i en artikkel for Slate hvordan hun søkte på en ICE-stilling – og fikk jobbtilbud.

– Det tar fem sekunder å finne ut hva jeg egentlig synes om både Trump og ICE, skriver hun. Sikkerhetsdepartementet avviser at hun har fått jobben, men Jedeed har delt en video av tilbudet i ICE sin jobbsøkerportal.

– En ekstrem utgave

Katja Franko er professor i kriminologi ved det juridiske fakultet i Universitetet i Oslo.

– For meg virker det som veldig problematisk oppførsel, sier hun om de siste hendelsene i Minnesota.

Med en oppbemanningen ICE har hatt det siste året, er det vanskelig å sikre seg kvalifiserte ansatte, sier hun.

– Man har vært ganske ukritisk med hvem man har tatt inn, og hvor mye opplæring de har fått før de er sendt ut på gatene.

Oppbemanningen kommer fra Trumps ønske om å styrke det føderale innvandringspolitiet.

– Det har gitt ICE midler som er helt unikt i amerikansk historie med tanke på hvor mye ressurser de har fått, sier Franko.

Amerikansk politi har en veldig annerledes praksis når det gjelder bruk av skytevåpen, enn i mange andre land, forteller Franko videre.

– ICE er på en måte en veldig ekstrem utgave av amerikansk politi.

– Det virker som de går mer aggressivt til verks. Lite opplæring er en ting, men de får sterke insentiver fra ledelsen om at det å gå ut aggressivt er ønskelig politisk.

– De har fått utrolig mye ressurser, det har vært trykk på å ansatte og signaler fra ledelsen om å gå mer aggressivt fram enn tidligere.

Hun er kritisk til hvordan ICE har opptrådt.

– Det er ikke en vanlig måte for politiet å operere på i et demokratisk land.

Slik trener Politihøgskolen norske rekrutter:

Instituttleder Asle Makoto Sandvik ved Politihøgskolen svarer om den norske politiutdanningen:

– Politiutdanningen i Norge er en treårig bachelorutdanning. Dette er et bevisst valg, fordi vi mener det er nødvendig for å kunne utføre politiyrket på en god, forsvarlig og tillitvekkende måte som en del av samfunnets maktapparat, sier han.

– Utdanningen vår er bygget opp for å gi studentene en helhetlig kompetanse, der fagkunnskap, praktiske ferdigheter og refleksjonsevne utvikles over tid.

– Sentralt i dette står forståelsen av politiets rolle i samfunnet og evnen til å gjøre selvstendige og ansvarlige vurderinger i krevende situasjoner, fortsetter Sandvik.

Han forklarer at deeskalering og kommunikasjon er «helt grunnleggende del av norsk politis utdanning og kompetanseutvikling».

– Norsk politi er forpliktet til å foreta kontinuerlige vurderinger av forholdsmessighet ved bruk av makt, og dette stiller høye krav til refleksjon, situasjonsforståelse og evne til å håndtere press, sier Sandvik.

– Vi mener at vektleggingen av kommunikasjon, deeskalering og refleksjon er en viktig forutsetning for å løse politiets oppgaver på en trygg og profesjonell måte – og for å opprettholde den høye tilliten politiet har i befolkningen.

– Supertrist

Espen Dahlen-Lervåg er sjefinstruktør i selskapet Axon, som driver med sikkerhetstrening og selger blant annet elektrosjokkvåpen til politi og sikkerhetsvakter.

Nordmannen er for tiden i delstaten Colorado nettopp for å trene opp amerikansk politi i nærkampelementer.

Han advarer mot å svartmale hele det amerikanske politiapparatet.

– Jeg tror en alltid som utenforstående alltid skal være forsiktig med å dømme for hardt de som jobber her. Jeg har møtt og trent flere, og de er fine folk som genuint er interessert i å gjøre sitt beste, sier han til TV 2.

Han understreker at han ikke ønsker å ta noen side i debatten.

Klimaet i USA er blitt «ekstremt polarisert», mener han.

– Det er mer nyansert enn hva folk tenker. Derfor skal man ikke dømme alle over en lav sko, mener Dahlen-Lervåg.

– Det er supertrist når det blir så polarisert, og når noen råtne egg på hver side går til angrep, sier han.

Samtidig er han tydelig på at opplæringstiden er svært kort for ICE-agentene, særlig om man sammenligner med Norge.

– Den er kort, men det er fint å trekke paralleller til Norge slik at folk forstår forskjellen på de to landene, sier Dahlen-Lervåg.

Langt mer bevæpnet i USA

Samtidig minner han om at agentene er på jobb for å utføre et samfunnsoppdrag, enten man er enig eller uenige i det kontroversielle oppdraget de er på jobb for å løse. ICE er satt inn for å utvise ulovlige innvandrere fra USA.

I demonstrasjonene i Minneapolis, blåser demonstrantene i fløyter, og roper skjellsord etter agentene. Spenningene mellom agenter og demonstranter ender tidvis i fysiske basketak.

Søndag skal en demonstrant ha bitt av fingeren på en agent, ifølge Fox News. TV 2 har sett bilder av den skadede hånden.

– Hvordan føles det å stå på bakken som politi i en slik situasjon? Kjenner man på stresset?

– Ja, det vil jeg tro. Det bidrar til å polarisere. Du har i tankene at sivilbefolkningen vil deg vondt. Og befolkningen er langt mer bevæpnet i USA enn hjemme i Norge, svarer Dahlen Lervåg.

Read Entire Article