«En hel generasjon risikerer å mangle grunnleggende regneferdigheter etter innføringen av nye læreplaner. Det er alvorlig»

KRONIKK: En hel generasjon står i fare for å mangle nødvendige regneferdigheter for utdanning og arbeidsliv.

Norske elever sliter med grunnleggende regneferdigheter etter at læreplanene for matematikk i grunnskolen og i videregående skole ble endret. Foto: Jarle Aasland

Endringer i læreplanene i matematikk i grunnskolen og videregående skole gjør at flere elever sliter med grunnleggende regneferdigheter. Det er alvorlig.

For hva skjer dersom en sykepleier ikke klarer å vurdere om beregningen er riktig, når det står om dosering av livsviktig medisin? Matematikkregning og matematisk forståelse er viktig i både arbeidslivet og dagliglivet. En ingeniør må kunne beregne materialstyrke for at broer skal være trygge, og vi må alle forstå prosentregning når vi skal ta opp lån, lese skattemeldingen eller handle på salg.

Vi ser en urovekkende trend hos studenter som begynner på ingeniørutdanning ved Høgskulen på Vestlandet og nasjonalt. Flere studenter sliter med grunnleggende regneferdigheter som for eksempel brøk- og prosentregning – noe vi tidligere kunne forvente at de hadde lært innen slutten av ungdomsskolen.

Dette er alvorlig fordi regneferdigheter trengs for å lykkes videre i opplæringsløpet og studier. Vi unner ingen en dårlig start på vei til drømmeyrket sitt.

Læreplanendringene gjør elevene dårligere i regning

Stadig svakere matematikkunnskaper forsterkes av nylige endringer i læreplanene for matematikk i grunnskolen og i videregående skole.

I høst skrev vi en kronikk i Aftenposten om hvordan endringer i læreplanene i matematikk i videregående skole har flyttet fokuset fra at elevene skal «utføre», «finne», «gjennomføre», «regne» og «løse» til at elevene skal «utforske», «gjøre rede for», «gi eksempler» og «forklare».

I ettertid ble vi kontaktet av mange lærere fra barne- og ungdomsskolen som kunne fortelle om lignende erfaringer. Læreplanene for matematikk i grunnskolen har også blitt endret fra å omhandle konkrete teknikker til å diskutere.

Kompetansemål som å «Rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk» i den gamle læreplanen er erstattet med mer svevende formuleringer som at elevene skal «utforske samanhengar» og «argumentere for framgangsmåtar».

Endringene i grunnskolens læreplaner i matematikk undergraver de ferdighetene elevene trenger
for å lykkes senere i livet og i utdanningsløpet.

Teksttolkning går foran regning

Istedenfor å fokusere på regneferdigheter, stilles det nå strengere krav til elevene om tekstforståelse og å formulere seg i matematikken. Lærerne som kontaktet oss, melder om uklare eksamensoppgaver hvor lange tekster kan tolkes i flere retninger.

De melder at strukturert arbeid med regnemetoder og mengdetrening må vike for å gi plass til tekstforståelse. Resultatet er at mange elever ikke får tid til å oppleve mestring med regning, men i stedet blir demotiverte.

Elevene ser heller ikke poenget med å lære seg regneferdigheter når dette ikke vektlegges på eksamen.

Samtidig viser PISA-undersøkelsen fra 2022 at norske 10.-klassinger rapporterer stadig høyere nivåer av matteangst fordi de ikke føler mestring og at norske elevers matematikkferdigheter nå er under gjennomsnittet i OECD-området.

Det er kanskje ikke så rart, når vi ber elevene løpe før de har lært å gå.

Når matematikkferdighetene svikter, svikter vi fremtiden

Når matematikk blir et «snakkefag», der fokus flyttes fra regneferdigheter til forklaringer og tekstforståelse, svekkes det faglige grunnlaget som elevene trenger for å lykkes i videre utdanning. Da risikerer vi å miste fremtidige realfags- og ingeniørstudenter på veien.

Vi som jobber med høyere utdanning, ser med uro på at stadig færre elever velger realfaglig matematikk R2 på videregående. Antallet har falt fra rundt 7000 (2014–2016) til under 6000 (etter 2022).

Dette gir færre fremtidige ingeniør- og realfagsstudenter, når vi i realiteten trenger flere til å løse morgendagens teknologiutfordringer. Sammen med PISA-tallene, er dette et symptom på en stadig synkende matematikkompetanse hvor regneferdigheter nedprioriteres.

Endringer trengs nå!

Vi ønsker en skole hvor barn og unge får oppleve mestring, forståelse og glede for matematikk. Matematikk er spennende og kreativt, og det gjør elevene i stand til å løse mange problemer fra den virkelige verden.

Men barne- og ungdomsskoleelevene må først og fremst få anledning til å utvikle seg og jobbe systematisk med både teknikker og forståelse av temaene de skal lære. Først da kan de oppleve mestring og ta videre skritt med matematikk som et nyttig redskap.

Læreplanene i matematikk og eksamensformen må revideres slik at regnetekniske ferdigheter får sin rettmessige plass.

Det haster!