En klar advarsel

Allerede før Stortinget fattet sine vedtak, advarte vi om at det kunne være ulovlig statsstøtte.

Dialogen med ESAESAESA er EFTAS overvåkningsorgan, som fører tilsyn med at EØS-avtalen blir gjennomført og etterlevd. etter Stortingets vedtak har bare forsterket advarslene.

Grunnloven fastlegger at det er Stortinget som bestemmer skatter og avgifter her i landet.

Det er Regjeringens jobb å følge opp Stortingets vedtak. Men det er også vår jobb å informere offentligheten om konsekvensene av vedtakene.

Det gjorde jeg før Stortinget fattet vedtaket før påske, og det gjorde jeg i slutten av forrige uke da jeg svarte på et skriftlig spørsmål fra lederen i Finanskomiteen.

Stortinget fattet 13 vedtak om reduserte avgifter.

Flertallet av disse er allerede iverksatt fra 1. april.

STRØMSTØTTE: Vi har allerede innført blant annet strømstøtte, lavere elavgift, økt barnetrygd og lavere skatt på inntekt, skriver Jens Stoltenberg. Foto: Helene Mariussen / VG

De øvrige krevde noe mer arbeid fordi det var nødvendig å lage nye forskrifter og vurdere den EØS-rettslige siden av fire av dem.

Disse forskriftene vil komme på plass tidsnok til at også disse avgiftene blir redusert innen 1. mai som er fristen Stortinget har satt.

Les også: Stoltenberg slår alarm: Avgiftskutt vil høyst sannsynlig være ulovlig

Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av å finne tiltak som kan trygge folk og bedriftenes økonomi i en urolig tid.

Vi har allerede innført blant annet strømstøtte, lavere elavgift, økt barnetrygd og lavere skatt på inntekt.

Og vi er selvsagt åpne for å gjøre enda mer. Det vi advarer mot er å gjøre uansvarlige hastevedtak som kan gjøre vondt verre.

I løpet av 24 timer vedtok stortingsflertallet, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, å redusere en rekke avgifter, med omtrent umiddelbar ikrafttredelse, 1. april eller 1. mai.

Det var ingen tid eller mulighet til å få på plass økonomisk inndekning eller juridiske vurderinger av forslagene.

Avgiftskutt uten inndekning kan føre til økt oljepengebruk og dermed bidra til økt prisstigning og økt press på renta.

Les også: Pumpe­dramaet: Stortinget vedtok billigere bensin og diesel

Manglende juridiske vurdering øker risikoen for utilsiktede konsekvenser, som brudd på Norges folkerettslige forpliktelser.

Dette gjelder blant annet noen av de vedtatte reduksjonene i CO2-avgiftene (autodiesel,autodiesel,Diesel til vanlige biler du får fylt på pumpen anleggsdiesel og innenriks sjøfart) som bryter med det systemet for CO2-avgiften vi har i Norge og som er akseptert av ESA, organet som skal overvåke oppfølgingen av EØS-avtalen.

Disse vedtakene forskjellsbehandler virksomheter, og kan derfor bryte med regelverket for statsstøtte.

Vi i Finansdepartementet har etter at vedtaket ble fattet hatt tett dialog med ESA.

Foto: Gisle Oddstad / VG

Den kontakten bekrefter min klare advarsel i Stortinget i forkant: Det er høy sannsynlighet for at flere av Stortingets vedtak er ulovlig statsstøtte og dermed også i strid med EØS-avtalen og norsk lov.

Innenfor EØS-avtalen er det selvsagt tillatt å redusere avgifter.

Det som ikke er tillatt er å forskjellsbehandle aktører uten det som kalles en saklig begrunnelse.

For eksempel har ESA kommet frem til at det er saklig å redusere CO2-avgiften for den som kjøper kvoter.

Men ESA vil lett anse det som usaklig å redusere CO2-avgiften kun for noen sektorer.

Om man hadde redusert CO2-avgiften likt for alle, kunne det vært gjennomført raskt og uten å skape usikkerhet om EØS-avtalen.

En ulik behandling av ulike utslippskilder slik Stortinget har vedtatt, er mer komplisert, skaper mer usikkerhet og krever mer tid.

I Norge har vi en god tradisjon for å ha ordentlig saksbehandling og å analysere konsekvensene av slike vedtak.

Les også: – Blir så forbanna!

Normalt tar det måneder, ja noen ganger år, å få avklart om en avgiftsendring er tillatt i henhold til EØS-avtalen.

For eksempel har ulike finansministere helt siden 2019 vært i dialog med ESA om en utforming av norske CO2-avgifter som gjør det mulig å fjerne eller redusere avgiftene for dem som betaler for sine utslipp gjennom å kjøpe kvoter.

Det gjelder store deler av industrien og kvotepliktig innenriks luftfart og sjøfart.

Finansministerne Jensen, Sanner og Vedum lot være å kutte disse avgiftene fordi ESA ikke hadde gitt tillatelse.

Først nå i vinter fikk vi på plass en enighet med ESA, og avgiftene ble kuttet.

Dette står nå i fare med de vedtakene Stortinget har fattet.

Flertallet velger omfattende selektive kutt uten godkjenning fra ESA. Dette er i strid med støtteprosessloven.

Les også: Stoltenberg lover å innføre Stortingets dieselpriskutt i tide

Hva som nå skjer er usikkert og avhenger av om det åpnes en sak ved en norsk domstol eller i ESA eller ikke.

Hovedregelen er at ulovlig mottatt statsstøtte må tilbakebetales av dem som har mottatt støtten.

Selv om ESA senere skulle komme til at et tiltak er tillatt, må virksomhetene likevel betale renter for perioden fra da støtten ble gitt til ESA fatter vedtaket.

Uansett risikerer vi at bedriftene som skulle hjelpes får en ekstra belastning fordi stortingsflertallet hadde hastverk.