En misforståelse gjorde at det aldri ble tegnet innboforsikring. Nå står ekteparet på bar bakke etter brannen.

18 hours ago 4

En misforståelse gjorde at det aldri ble tegnet innboforsikring. Nå står polske Wiesława og Zbigniew Szustkiewicz på bar bakke etter brannen 2. januar.

Publisert: 08.01.2026 21:41 | Oppdatert: 08.01.2026 22:33

– Vi har ingenting. Bare mennesker som hjelper oss, sier Wiesława Szustkiewicz gråtende.

Sammen med ektemannen Zbigeniew møter hun Aftenbladet på en dyreklinikk på Sola, der tolken Magda Stankiewicz bor og arbeider. Sistnevnte ble de kjent med da hunden Cinderella ble syk i desember. Det polske miljøet i regionen slår ring om paret i sekstiårene.

De har kjørt hit fra et familiehjem der de får være midlertidige gjester mens de prøver å finne et sted å bo. Ektemannen snakker lite norsk, men paret har bodd og jobbet i Norge i henholdsvis 15 og 20 år. Hun i barnehage, han som operatør i Øglænd Maskin. De hadde bodd i leiligheten i Skaarlia i sju år da de opplevde sitt verste mareritt.

Ekteparet Wiesława og Zbigniew Szustkiewicz blir geleidet ut av boligen de leide på Skaarlia, med hunden Cinderella i et pledd.

– Jeg holdt på å forberede noe kinamat til meg og mannen min. Klokka var rundt seks om kvelden. Jeg sto på kjøkkenet og så ut vinduet. Da så jeg at det lyste opp. Det var flammer som sto ut fra veggen like rundt hjørnet, forteller Wieslawa på polsk.

Ektemannen løp ut av hoveddøren for å forsøke å slukke ilden med hageslangen. Da rømte hunden Cinderella og løp bortover veien, bort fra huset. Wieslawa løp etter hunden, og da hun kom tilbake med den hadde ilden brutt gjennom veggen og inn i huset.

Ilden hadde fortsatt ikke nådd soveromsdelen av leiligheten, så Wieslawa plasserte hunden der for å hindre at den rømte. Så løp hun ut av huset for å hjelpe Zbiegnev.

– Jeg prøvde å slokke brannen med hageslangen, og imens kom det naboer til. Jeg ropte at de måtte ringe brannvesenet. De sa at jeg måtte flytte bilen så den ikke ble tatt av flammene. Men den ville ikke starte, forteller han.

Han prøvde å rope på naboene om hjelp til å dytte bilen i sikkerhet. Men ingen ville, eller turte, å hjelpe ham. Zbiegniew løp inn i leiligheten og fikk kona og hunden i sikkerhet.

Det var dramatisk i Skaarlia fredagskvelden.

I mellomtiden hadde Wieslawa samlet sammen det paret hadde av verdisaker og lagt på sengen. Politi og brannvesen var på stedet, og da Wieslawa skulle inn på soverommet og redde verdisakene, ble hun hindret av det hun mener var en kvinne fra kommunen.

Idet hun forteller dette, bryter både hun og ektemannen ut i gråt.

– Det var snakk om to meter. Jeg kunne strakt armene mine ut og hentet det. Det var gamle mynter, klokker, verdifulle smykker, ting som vi har arvet i flere generasjoner. Og det var gamle fotografier. Hele livet vårt. All pensjonen. Alt forsvant, sier hun.

Bilen forsvant i flammene, den var bare fem år gammel. Nylig reduserte de forsikringsavtalen, siden de kjørte så forsiktig. Det angrer de på nå. De angrer også på at de ikke hadde innboforsikring. De får ingen erstatning for eiendelene sine.

Paret forteller at da de flyttet inn i leiligheten for sju år siden, spurte de huseier om huset var forsikret, noe de fikk bekreftet. Da visste de ikke at husforsikring ikke er det samme som innboforsikring.

– Hadde vi visst at det var noe som heter innboforsikring, hadde vi selvfølgelig skaffet oss det, sier Wieslawa.

– Vi har fått til sammen 13.000–14.000 kroner av Nav til å kjøpe det vi trenger. Men bare medisinene til meg og mannen min koster 3000 kroner. Og Cinderellas medisiner koster 2000 kroner i måneden. Nav sier at vi må kjøpe vintersko til maks 250 kroner. Men jeg har ikke tid til å tråle butikker og lete etter billige sko. Og jeg kan ikke sitte på Finn, for jeg har verken pc eller telefon. Og jeg har glemt alle passordene mine, sier hun.

Paret er tydelig preget av situasjonen de befinner seg i. De tar lange pauser i løpet av intervjuet.

– Vi er traumatisert etter brannen. Da vi bodde på Kronen hotell, var det ingen psykolog der. Vi snakket ikke med lege, sier hun.

Akkurat nå bor de i leiligheten til kollegaer av en nabo, som tok kontakt etter brannen. De trenger et sted å bo, men har ikke penger til depositum, og det er vanskelig å få tak i en leilighet som tillater dyrehold. Han er sykmeldt etter brannen, hun er på AAP.

– Vi har ingen framtid. Vi er begge over seksti år, jeg er utenfor jobb og vi har ingen eiendeler. Jeg eier ikke engang klærne jeg står og går i, sier Wieslawa.

Etter at tolken Magda Stankiewicz fikk kontakt med paret, opprettet hun en Spleis til inntekt for dem. Det er allerede blitt samlet inn over 60.000 kroner. Mange skriver varmende hilsener til dem, og ekteparet uttrykker sin takknemlighet over støtten.

– Det betyr veldig, veldig mye, sier Wieslawa.