En mor ble straffet etter uassistert hjemmefødsel i Østerrike. Kunne det skjedd i Norge?

Både mor og barn har rettigheter under svangerskap, fødsel og barsel. Men hva veier tyngst når mor ønsker å føde uten helsehjelp?

Jusprofessor Anne Kjersti Befring mener fødende risikerer å sette fostre i alvorlig fare hvis de ikke forstår behovet for assistanse ved fødsler. Foto: Tor Stenersen

I Østerrike ble en mor straffet for å ha trosset legenes råd om å ikke føde alene uten assistanse fra helsepersonell. For under hjemmefødselen oppsto det komplikasjoner. Barnet led av oksygenmangel. Dette ga varige mén – både fysisk og psykisk.

Kvinnen ble dømt til seks måneders betinget fengsel. Men ingen bot. Alt av penger måtte heller gå med til datterens behandling, mente dommeren. Det er forventet at saken vil ankes.

Kunne noe lignende skjedd i Norge?

En uassistert hjemmefødsel endte fatalt i fjor. Politiet opplyste i mars at de ikke vil etterforske dødsfallet videre. Men det blir opp til statsadvokaten å konkludere.

Nye tall viser at antall planlagte hjemmefødsler uten helspersonell økte i fjor. Advarslene har vært mange. Men hvilke regler gjelder for mor og barn?

• 

  Jusprofessor: Karl Harald Søvig

  Dekan ved Universitetet i Bergen og tidligere leder av den europeiske helserettsforeningen. Foto: Kim E. Andreassen, UiB.

• 

  Lege og jurist: Jørgen Dahlberg

  Medlem av Legeforeningens utvalg for menneskerettigheter.

• 

  Jusprofessor: Anne Kjersti Befring

  Universitetet i Oslo.

1. Disse rettighetene har gravide kvinner

Gravide har flere rettigheter som også skal beskytte fosteret:

• Svangerskapsoppfølgning.
• Nødvendig og forsvarlig helsehjelp.
• Nødvendig informasjon om svangerskapet, helsesituasjonen og hvordan den gravide bør innrette seg for å ivareta fosteret.

Mor har også rett på respekt for privatliv, ifølge artikkel åtte i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

– I det legger man retten til å bestemme over egen kropp, sier jusprofessor Karl Harald Søvig.

Kvinnen har derfor i utgangspunktet rett til å bestemme hvordan hun skal føde.

2. Hvilke rettigheter har fosteret?

Men også fosteret har rettigheter. Det fremgår imidlertid ikke nøyaktig hva det er i konvensjonen, forklarer lege og jurist Jørgen Dahlberg.

Én ting er imidlertid sikkert:

– I det sekundet barnet blir født, har det alle rettigheter, sier Dahlberg.

Så er spørsmålet: Hvilket rettsvern har fosteret når det oppstår konflikt med den gravides interesser?

3. Trumfer egen overbevisning barnets beste?

Jusprofessor Anne Kjersti Befring mener en hovedutfordring handler om hvilken informasjon den gravide har om risikoen ved å føde uten hjelp fra helsepersonell.

En slik fødsel øker risikoen for kvinnen og fosteret, mener Befring.

Ifølge helsepersonelloven har alle rett til å motta helsehjelp og til beskyttelse av eget liv. Den speiler alle borgeres rettigheter, forklarer Dahlberg.

Morens autonomiautonomiDet som følger av menneskers egen indre lovmessighet, uavhengig av påvirkning utenfra. og ønsker for egen fødsel kan derfor gå på tvers av barnets beste.

– Man kan ikke gjøre hva man vil når man er i ferd med å skape et nytt liv. Det er begrensninger, men det skal mye til, sier Dahlberg.

Man har for eksempel anledning til å gripe inn og tvangsinnlegge rusmiddelavhengige gravide.

Uassisterte hjemmefødsler derimot, er et uavklart spørsmål.

4. Kan man bli straffet?

Etter det Aftenposten kjenner til, er ingen mødre blitt straffet etter en uassistert hjemmefødsel i Norge.

Men hvis et barn enten får skader eller dør som følge av mors ønske om uassistert fødsel, mener både Dahlberg og Søvig at det vil kunne være straffbart.

– Man utsetter seg selv og barnet for risiko. Og det får dramatiske konsekvenser hvis den risikoen slår til. Her kan man i verste fall ta livet av et annet menneske. Men ganske alvorlige skader på barnet, er mer sannsynlig, sier Søvig.

Han understreker likevel at mors handlemåte må være uaktsom for at hun skal bli straffet.

– Dessuten vil det oppstå grensetilfeller om fosteret dør før fødselen, sier han.

I tillegg risikerer man erstatningsansvar hvis et barn ender opp med å få skader, opplyser Søvig.

Et viktig spørsmål blir derfor: I hvilken grad har mor visst om en eventuell risiko for komplikasjoner?

Dersom en kvinne velger å føde hjemme, vel vitende om at barnet blir hensatt i hjelpeløs tilstand ved fødsel og at barnet burde vært på sykehus for å overleve, er det ingen tvil, mener Jørgen Dahlberg:

– Da risikerer man at barnevernet med rimelighet vil kunne gripe inn og at mor blir utsatt for straff.

– Hvis man ikke vet om noen komplikasjoner eller lignende, da?

– Hvis man er et friskt menneske og det ikke er noen faresignaler, så rammes ikke dette av noe lovforbud eller straffebestemmelse hvis det likevel uheldigvis går galt.

5. Bør alenefødsler føre til straff?

Både Søvig og Dahlberg er usikre på om det er riktig å straffe mødre som føder uten helsehjelp.

De vil kunne vegre seg for å ta kontakt med helsevesenet hvis noe går galt, i frykt for sanksjoner, mener Søvig.

– Det er ikke slik at jeg umiddelbart tenker at løsningen bør være straff eller andre sanksjoner for kvinner. Jeg utelukker det ikke, men mener vi som samfunn skal tenke oss nøye om før vi går dit.

– Jeg mener man skal være forsiktig med å innføre sanksjoner og tvang i noe som skal være til hjelp for folk, sier Dahlberg.

Han mener likevel det er rimelig å ha en diskusjon om det.

• Hør podkasten Forklart om uassistert hjemmefødsel: