En ny illusjon: franske atomvåpen

21 hours ago 4

Meninger
Debattinnlegg

Det er lett å gripe etter enkle løsninger når krigen raser og det man lenge har tatt for gitt viser seg å ikke holde. VGs leder er et eksempel på dette.

Torsdag 5. mars kl. 10:57

Psykologene kaller det threat rigidity: Når mennesker opplever å bli truet, snevres oppmerksomheten inn. Den kritiske tenkningen svekkes. Man klamrer seg til kjente tankemønstre.

VGs «ja» til atomvåpen tirsdag 3. mars er et eksempel på dette. Bombene regner over Midtøsten. Donald Trump krever atter Europas underkastelse og slår enda en sprekk i illusjonen om amerikanske sikkerhetsgarantier.

VGs anbefalte vei ut av uføret? En ny illusjon: franske atomvåpen.

Les også: Ja til atomvåpen

Ideen om en franskledet atomparaply er ikke ny. Den har dukket opp med jevne mellomrom siden 1950-tallet – og blitt avvist like mange ganger.

En «zombie som nekter å dø», kalte statsviterne Benoît Pelopidas og Kjølv Egeland ideen i en forskningsartikkel fra 2020.

Nå ser det ut til at viruset har nådd Akersgata. «Det er et brutalt paradoks, men i den verden vi faktisk lever i, har atomvåpen en stabiliserende effekt», hevder VG.

Dersom redaksjonen hadde pustet med magen og undersøkt om denne påstanden rent faktisk holder vann, ville den oppdaget at det finnes lite empiri – nettopp fra «den verden vi faktisk lever i» – som tilsier at stater som inngår i atomavskrekkingsordninger er tryggere, eller mindre utsatt for krig, enn andre. Tvert imot.

Hvilke stater står bak de mest alvorlige sikkerhetskrisene i verden i dag? Russland, USA og Israel i Midtøsten. Legg gjerne til Nord-Korea, Pakistan, Kina og India. Fellestrekket er vanskelig å overse: de har alle atomvåpen. Tilfeldig? Neppe.

VGs redaksjon ville også oppdaget at ideen om såkalt utvidet avskrekking er, for å bruke Richard Nixons ord, «a lot of crap».

I flere tiår har det vært en åpen hemmelighet at USAs løfte om å bruke atomvåpen på vegne av europeiske allierte mangler all troverdighet.

«Absurd», omtalte Henry Kissinger ideen. Å tro at en fransk president – om han eller hun heter Macron, Bardella, Le Pen eller Mélenchon – vil ofre Paris for å redde Kirkenes, er like illusorisk.

Å basere Norges sikkerhetspolitikk på en slik forestilling vil være galskap.

Norge står i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon og må styrke forsvarsevnen med våpen vi faktisk kan bruke for å forsvare oss. Det siste vi trenger er mer kjernefysisk illusjonsmakeri.

«Vår tids Maginot-linje», kalte tidligere utenriksminister Knut Frydenlund den amerikanske atomparaplyen – med henvisning til festningsverket som skulle gjøre Frankrike umulig å erobre, men som tyskerne i 1940 ganske enkelt gikk utenom.

Man kan bare håpe at utenriksminister Espen Barth Eide følger sin forgjengers doble advarsel og ikke legger nasjonens skjebne i hendene på en franskmann.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article