En seiglivet myte om offentlig tjenestepensjon

Ordningen i offentlig sektor som ble videreført, bygger på et bruttoprinsipp. Det betyr at man er sikret et visst samlet nivå på pensjonen fra folketrygden og tjenestepensjonen, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB

Det er behov for å oppklare.

I Aftenposten 5. mars hevder forfatter og debattant Lily Bandehi at titusener av tidligere offentlig ansatte har «mistet» deler av tjenestepensjonen sin som følge av pensjonsreformen.

Det er behov for å oppklare og rydde i denne påstanden og historiebeskrivelsen.

Ordningen ble videreført

Regjeringen og partene lyktes i 2009 ikke med å legge om offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP. Resultatet ble at AFP som tidligpensjon og ordningen med garantert pensjon på 66 prosent av sluttlønn ble videreført.

Det betyr at offentlig ansatte beholdt en pensjonsfordel ved å gå av tidlig som privat sektor «sa fra seg» da deres AFP-ordning ble lagt om fra tidligpensjon til et livsvarig påslag. Det ble da også videreført at det er begrenset hvor høy årlig samlet pensjon man oppnår ved å stå lenge i jobb.

Offentlig tjenestepensjon skulle samtidig omfattes av levealdersjusteringen fra 2011. Det gjorde at regelverket måtte tilpasses.

Bruttoprinsipp

Ordningen i offentlig sektor som ble videreført, bygger på et bruttoprinsipp. Det betyr at man er sikret et visst samlet nivå på pensjonen fra folketrygden og tjenestepensjonen. Når pensjonen fra folketrygden blir høyere, blir derfor tjenestepensjonen lavere.

For dem som jobber lenge og kan få høyere årlig alderspensjon fra folketrygden ved å vente med uttak, vil bidraget fra tjenestepensjonen dermed bli lavere. Med andre ord endres fordelingen mellom folketrygd og tjenestepensjon. Det er ikke nødvendigvis slik at man med den ordningen tjener pensjonsmessig på å stå lenger i jobb.

Det er imidlertid misvisende å hevde at dette skjer ved 67 år. For mange årskull skjer det betydelig senere. For eksempel gjelder det først fra 69 år og to måneder for 1954-kullet og fra 70 år og fire måneder for 1962-kullet.

Det er heller ikke riktig at Stortinget ikke var kjent med effekten. I behandlingen av regelverket i 2010 ble dette omtalt i arbeids- og sosialkomiteens innstilling, der det også ble gitt eksempler på hvordan samordningen kunne slå ut.

Urimelig for enkelte

Samtidig er det forståelig at noen av utslagene opplevdes urimelige for enkelte. Etter forslag fra regjeringen vedtok derfor Stortinget i 2024 endringer. Lovendringene bedret uttellingen av å stå lenge i jobb for årskullene født i 1954–1962.

Det er også viktig å understreke at for årskullene fra og med 1963 er reglene endret helt. I 2018 ble man enig med hovedorganisasjonene i offentlig sektor om en omlegging av offentlig tjenestepensjon. Det gjør at for personer født fra 1963 vil det nå alltid lønne seg pensjonsmessig å fortsette i jobb.