En skole å regne med

DEBATT: Altfor mange unger sliter med å regne i norsk skole. Og stadig færre ungdommer velger fordypning i matematikk. Det kan ikke fortsette når vi vet dette er kompetanse vi sårt trenger fremover. Arbeiderpartiet tar grep.

Noen endringer i læreplanen har slått uheldig ut for matematikkfagene, skriver kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Foto: Fredrik Refvem

Etter åtte år med borgerlig styre, arvet vi en skole med historisk dårlige læringsresultater, ikke minst i matematikk. Dette er regjeringen i full gang med å snu.

Fremover står Norge foran store demografiske endringer, hvor færre yngre skal forsørge stadig flere eldre mennesker i landet vårt. Kampen om kompetansen er for lengst i gang og i mange bransjer sliter de allerede med å rekruttere nok folk.

Et av områdene vi vet blir avgjørende er realfag. I et innlegg er tre artikkelforfattere fra Høgskolen på Vestlandet bekymret for at flere elever enn før sliter med grunnleggende regneferdigheter etter innføringen av nye læreplaner for fem år siden.

Jeg forstår hvor de kommer fra. Siden endringene i læreplanene, ser vi at langt færre elever har valgt fordypning i matematikk i videregående. Jeg har derfor vært tydelig på at vi skal ta grep.

Vi ser nå på innholdet i de nye læreplanene. For selvfølgelig må disse være tydelige, relevante og gi lærerne våre gode rammer så de kan ruste elevene våre for arbeidsliv og samfunnsliv. Vi evaluerer nå disse læreplanene og følger nøye med på tilbakemeldingene.

Noen uheldige endringer

Mye er bra, men vi ser at noen av endringene har slått uheldig ut for matematikkfagene. Ikke minst, fordi langt færre nå velger fordypning i enten realfagsmatematikk eller samfunnsmatematikk, såkalt s-matte. Majoriteten velger minimumsløsningen 2P, som er det alle må ha.

Men med utfordringene som kommer, trenger vi at langt flere enn nå, oppnår en så høy matematikkompetanse som mulig. Da er det uheldig at «mellomnivået» s-matte virker å ha forsvunnet med nye læreplaner og der s- og r-matte virker å være likestilt.

Derfor har jeg gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å se på læreplanene for s-matte og gjøre nødvendige endringer. Målet er å få flere til å velge fordypning i matematikk, så flere kvalifiseres for flere studier etter videregående.

Samtidig vet vi at om vi skal vi lykkes med realfag, må vi styrke elevenes motivasjon for disse fagene. Og vi må starte tidlig.

Noe av det viktigste vi gjør er å vise frem mulighetene som ligger i realfag gjennom mer praktisk læring og eksempler fra virkeligheten.

Vi er i full gang med å gjøre norsk skole – særlig på ungdomstrinnet - mer praktisk, variert og aktiv. Vi har de siste årene sørget for mer utstyr, bedre lokaler og mer faglige ressurser til lærerne, for å gjøre undervisningen mer praktisk i alle fag. Også i matematikk.

Vi tar grep for mattefaget

Dette er et løft norsk skole har bedt om i årevis og som denne regjeringen nå leverer. Parallelt gir vi mer i støtte til Matematikk- og Naturfagsenteret fremover.

I tillegg, skal vi fortsette å se på hele matematikkfaget gjennom hele skoleløpet. Vi skal vise handlekraft og være åpne for nye løsninger i møte med den negative utviklingen.

I dag er for eksempel programmering en del av matematikkfaget. Jeg har nå bedt Utdanningsdirektoratet utrede om det bør være slik, eller om vi heller bør innføre et eget teknologifag på skolen, og frigi mer tid til grunnleggende regneferdigheter i matematikkfaget.

Vi har alle forutsetninger for å snu pilene. Aldri før har vi hatt bedre utdannende mattelærere enn nå. De skal oppleve at læreplaner og andre rammer er nyttige og relevante i jobben deres med ungene våre.

La meg være klar - norske elever skal dannes og utdannes til å nå toppen i alle fag. Også i realfagene. Det handler om fremtiden til landet vårt.