En toåring i fengsel, et brev og en norsk mobilkjempe

– Jeg holdt på å bli gal! Kanskje jeg aldri ville få se barna mine igjen. Jeg var våken hele natten, visste ikke hva jeg skulle gjøre.

Det absolutte marerittet

Ordene tilhører en ung kvinne. Og mor. Hun snakker med NRK fra Thailand. Hit er det kommet titusenvis av flyktninger fra Myanmar. De har unnsluppet kuppmakerne som dreper sin egen sivilbefolkning. Mange av flyktningene gir uttrykk for at de en gang stolte på Telenor.

Men etter at den norske mobilkjempen trakk seg ut av Myanmar, er tilliten blitt byttet med sinne.

Tobarnsmoren vi snakker med, opplevde sitt livs mareritt.

Hennes historie handler ikke bare om å flykte for livet i fire uforutsigbare måneder. Men også om det som skjedde rett i forkant av flukten.

To døgn i helvete.

Nå kommer oppgjøret.

Mye i potten

Summen er enorm. Smak litt på følgende tall:

162 milliarder Euro.

Det er faktisk dette som ligger i potten når Telenor nå blir saksøkt. Seint i går ble nemlig et sivilt gruppesøksmål sendt inn til Asker og Bærum tingrett. Avsender er den svenske organisasjonen Justice and Accountability Initiative (JAI). Den opptrer på vegne av en rekke telenorkunder som mener seg rammet av det statseide selskapets handlinger. Saken er anlagt av det norske advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig (SVW). Et team ledet av advokat Jan Magne Langseth har jobbet siden i fjor høst med søksmålet.

Alt koker ned til én ting.

At Telenor har gitt fra seg sensitiv informasjon til militærdiktaturet i Myanmar. Og at dette har fått katastrofale følger.

Nå har altså pengekravene kommet på bordet.

Kan vokse

Regnestykket er dette:

Telenor hadde 18 millioner kunder da selskapet trakk seg ut av Myanmar. Hver av disse har krav på 9000 euro i erstatning for tort og svie. Altså rundt 100 000 kroner, hevder advokatene.

Til sammen blir dette en gigantisk sum.

– Det er jo ikke realistisk å kartlegge 18 millioner kunder. Og det finnes lite rettspraksis på området. Derfor er det vanskelig å fastsette et totalbeløp. Men vi mener 100.000 kroner per kunde, er beskjedent, sier Jan Magne Langseth. Han viser til Telenors økonomiske resultater i Myanmar. Disse var på om lag 3,3 milliarder kroner de to siste årene selskapet opererte i landet.

Han forteller at mange av saksøkerne er livredde.

– Hvor mye er det verdt at du må leve i frykt resten av livet på grunn av mobilleverandøren din? spør han.

I første omgang ber advokatene i SVW om erstatning for eierne av 1253 konkrete mobilnumre. De hevder å kunne dokumentere at disse telenorkundene er direkte berørt av datadelingen. I så fall dreier det seg om rundt 125 millioner kroner.

Men om saksøkerne klarer å kartlegge flere av kundene, kan erstatningsbeløpet bli betydelig høyere. Det er snakk om milliarder.

Til topps i Norge

Sakens kjerne er altså sensitiv kundeinformasjon. Det vil si data som Telenor utleverte til det hensynsløse militærregimet i Myanmar. Selskapet gjorde dette i en periode på 14 måneder etter det brutale militærkuppet 1. februar 2021.

– Telenor ASA i Norge bidro tydelig til praksisen med å utlevere brukerdata, sier advokat Jan Magne Langseth til NRK.

I søksmålet heter det at utleveringen av kundedata ledet til at «flere av saksøkerne ble utsatt for grove menneskerettighetsbrudd, inkludert vilkårlig arrestasjon og frihetsberøvelse, tortur og utenomrettslige henrettelser.»

Langseth er tydelig på at søksmålet rettes mot Telenor som morselskap i Norge. Ikke mot selskapet i Myanmar som Telenor solgte i mars 2022.

– Har bevis

– Vi har bevis for tilfeller der teamet ved hovedkontoret uttrykkelig anbefalte at dataene skulle utleveres, sier advokaten.

– Hvor solide er de?

– Bevisene er helt åpenbare. De bygger jo på interne dokumenter fra Telenor.

– Hva betyr det?

– Det betyr at selskapet selv uttalte, mange ganger, at utlevering ville føre til menneskerettighetsbrudd. Likevel ga Telenor dataene til militæret i Myanmar.

Kartlegging og forfølgelse

NRK har tidligere avslørt hvordan Telenor systematisk ga etter for juntaens krav om å utlevere opplysninger om kundene.

Dette dreide seg om navn, adresser, identitetsnummer og samtalelogger. Men også bruk av tekstmeldinger og kundenes sist kjente oppholdssted.

På denne måten kunne juntaen kartlegge nettverkene til demokratiforkjemperne og forfølge dem. NRK har fortalt hvordan dette rammet folk i motstandsbevegelsen direkte. Utleveringene skjedde på bekostning av lovlig valgte politikere som fredsprisvinner Aung San Suu Kyi og medlemmer av regjeringen. Den gikk ut over demonstranter, kjendiser og folk på flukt.

Kravene om utlevering av sensitive data skal også ramme tobarnsmoren i denne historien.

Blodig bølge

– Det var en felle. Det var meg de ville ha tak i.

Dette forteller kvinnen vi snakker med på telefon fra Thailand.

Vi skrur tiden tilbake. Til 10. februar 2022. Det er gått et drøyt år siden det brutale militærkuppet. Folk i Myanmar har tatt til gatene. Det er store demonstrasjoner mot kuppmakerne.

Motstandsfolk utfører væpnede angrep mot militærjuntaen. Den slår brutalt tilbake. Gjennom høsten har det vært en bølge av arrestasjoner og fengslinger.

Blant de aktive i motstandsbevegelsen er den unge moren og hennes partner.

Barnebarn og besteforeldre

– Vi var med på demonstrasjonene. Vi bidro med penger til motstandskampen. Og vi hjalp folk som måtte flykte fra militærregimet. Det var ingen tvil om at juntaen var på jakt etter oss.

For nå skjer det. Militæret raider huset til kvinnen. Hun er ikke hjemme. Men det er barna hennes, på to og ni år. En gutt og en jente. De er sammen med barnepiken og besteforeldrene.

– Da de ikke kunne ta meg, tok de barna mine. Slik prøvde de å ramme meg. Alle fem som var i huset, ble varetektsfengslet.

Ville melde seg

– Det er vanskelig å forklare hva jeg følte. Og hva jeg tenkte. Alt kunne jo skje. Kanskje ville barna mine dø. Eller ... Bare forestill deg hva som kan skje med en ni år gammel jente.

Historien kommer i bruddstykker. Hun er fortsatt redd. Frykter framtida.

– Det eneste jeg tenkte på, var barna mine. Dag og natt. Det var like før jeg valgte å melde meg. Da kunne jeg i alle fall være sammen med dem.

Samtidig skjer det noe annet.

Telenor mottar et brev fra juntaen.

Høytlesning

– Jeg har noe jeg gjerne vil lese høyt for deg, sier NRK til kvinnen i Thailand.

– Jeg vil at du skal høre nøye etter. Ok?

– Ok.

Vi finner fram brevet fra juntaen.

Det er sendt til Telenor 11. februar 2022. Her krever militæret at Telenor Myanmar skal utlevere informasjon knytta til flere mobilnumre. De vil også vite hvilke adresser som kan kobles til disse numrene.

Det er særlig ett som er interessant.

Nå leser vi det opp for kvinnen i Thailand. Tall for tall.

– Kjenner du igjen dette nummeret?

– Ja.

– Hvem tilhørte det?

– Det var telefonnummeret til min partner.

Trykket øker

Samtidig som de to barna til kvinnen sitter i varetekt, utleverer Telenor avgjørende informasjon. Blir han tatt, vil presset på tobarnsmoren bli enda større.

Historien ender faktisk bra. Takket være kvinnens nettverk og påvirkning fra hennes kontakter. Familien blir satt fri fra varetekt etter to dager.

Deretter fire måneder på flukt. Til slutt kan familien krysse grensa til Thailand.

Kvinnens partner er nå medsaksøkere i erstatningssaken som er anlagt mot den norske telekomkjempen.

Staten er største eier i Telenor med 54 % av aksjene. Folketrygdfondet er nest størst med nesten 5 prosent.

– Jeg synes dere bør fortelle denne historien, lyder det på telefonen fra Thailand.

To frontfigurer

Men fortellingen om Telenor og gruppesøksmålet er ikke ansiktsløs. To navngitte personer har valgt å stille seg i spissen for saksøkerne.

Den ene er Thazin Nyunt Aung. Hun opplevde at mannen hennes, den kjente motstandsmannen og politikeren Zeya Thaw, ble arrestert. Det skjedde rett etter at Telenor hadde utlevert teledataene hans til juntaen. Zeya Thaw ble senere henrettet ved henging.

– Jeg mistet min mann. Men dette handler ikke bare om mitt tap. Det er også et tap for demokratibevegelsen. Å miste ham, er et tap for hele landet, sier hun.

Advokatene krever nå en erstatning på 1,4 millioner kroner til enken etter motstandsmannen.

Tortur og teledata

Den andre som står fram som saksøker, er Aung Thu. NRK har tidligere fortalt hans historie. Den handler om tortur og grov vold under fengsling.

Aung Thu ble slått med geværkolber, sparket og pisket med kjetting.

Dette skjedde samtidig som Telenor utleverte teledataene hans.

– De hadde mobilen min og ville ha informasjon om kontaktene mine. Hvem er det som er på telefonlista? Hva gjør de? Er de involvert? De spurte meg om jeg drev med motstand, har den unge motstandsmannen fortalt NRK.

Advokatene krever 250 000 kroner i oppreisning for Aung Thu.

Men de nåværende erstatningsbeløpene er små sammenlignet med hva Telenor kan ende opp med.

Konkurs?

Joseph Wilde-Ramsing er fagdirektør i den nederlandske organisasjonen SOMO. Den bistår også i søksmålet mot Telenor.

– Telenor hadde kontroll over opplysningene til millioner av mennesker, og misbrukte denne makten ved å overlevere data til en voldelig militærjunta, sier han.

Fagdirektøren vifter med en brannfakkel.

– Antallet ofre vi kjenner til, øker for hver dag. Og vi vil finne det eksakte antallet. Det vil utvilsomt være flere enn 1253. Denne saken har som mål å oppnå rettferdighet for dem alle. Telenor kan fortsatt gjøre det rette ved å ta ansvar for det de har gjort ved å kompensere ofrene. Alternativet er en dom som kan føre til konkurs.

Etter å ha blitt forelagt denne historien, sier informasjonssjef David Fidjeland i Telenor GroupTelenor dette:

– Vi er kjent med at det tidligere er varslet et mulig søksmål i denne saken. Dersom det nå er levert, vil vi gå grundig gjennom innholdet før vi kommenterer nærmere, og la saken få sin behandling i rettssystemet.

– Ut ifra det vi hører gjennom media er det ingenting i dette søksmålet som ikke allerede er behandlet tidligere, og etter vår oppfatning er det lite sannsynlig at et søksmål vil føre frem. Telenor Myanmar opererte på bakken i en krigssone. I Myanmar kunne et avslag mot militærmyndighetene i verste fall føre til fengsling, tortur eller dødsstraff. Det handlet ikke om et reelt valg. Vi kunne ikke spille russisk rulett med våre ansattes liv.

– Det er forferdelig hvis data fra Telenor er misbrukt av myndighetene. Men det er ene og alene militærmyndighetene i Myanmar som er ansvarlige for hvordan de behandler sin egen befolkning. Hverken Telenor eller noen annen sivil organisasjon har det ansvaret.