- En usedvanlig interessant karakter

BOK: True crime møter urban exploration i svensk gotisk krim.

Svenske Anders de la Motte er aktuell med den tredje boka i serien om Leo Asker. Foto: Jeff Richt/Kagge forlag

Anders de la Motte: Rustskogen. Krim. 503 s. Oversatt av Bodil Engen. Kagge Forlag.

Rustskogen som ligger i grenseområdene mellom Småland og Skåne, er farlig og full av hemmeligheter. Trærne er rustrøde og myrene grå, også om sommeren. Familien Offerlund har regjert i området i generasjoner.

Høsten 1973 ble det gravd opp et eldgammelt kvinnelik som fikk navnet Gråjenta. Hun var festet til myra med en stake for at hun ikke skulle hevne seg på de levende, og den ene hånda manglet en finger. Etter det ble Gråjenta sentral i overtro og ritualer knyttet til Rustskogen.

Høsten 2013 ble den vakre Elena funnet drept i torvfabrikken, en mystisk bygning midt i skogen. Den venstre ringfingeren var kappet av. Drapet ble aldri oppklart, og Elena ble en del av mytene knyttet til Gråjenta.

Hovedhandlingen begynner en mørk og regnfull kveld, da to youtubere tar seg ulovlig inn i torvfabrikken. De pleier å filme nifse åsteder, og konseptet med «true crime møter urban exploration» har sikret dem mange følgere. Lenge går det som planlagt, helt til en spøkelsesaktig kvinne dukker opp med en avhogd finger i hånden.

Dette er bind tre i serien om «Avdelingen for fortapte sjeler», som både er en politiserie og en utforskning av det som er annerledes og avvikende. Bøkene følger et slags mønster. Handlingen settes i gang på dramatisk vis ved at urbexere utforsker mystiske og farlige steder og grufulle ting skjer. Så kommer en lang og nokså tradisjonell etterforskning, før tempoet trappes opp mot en dramatisk finale, igjen i nifse og mystiske omgivelser.

Selv om etterforskningen er tradisjonell, er ikke etterforskerne det. De er forvist til ynkelige kontorer i kjelleren på politihuset av ulike grunner, og ingen forventer noe av dem. Sjefen for det hele er Leo Asker, en kompetent og ambisiøs etterforsker som er ofret på grunn av interne maktkamper.

Da første bok kom, var det noe forfriskende over det hele. En slags gotisk politiroman, med nifse elementer en grøsser verdig. Nå begynner virkemidlene å bli litt oppbrukt, men det er fortsatt spennende lesing. Dessuten er Leo Asker en usedvanlig interessant karakter, sammen med barndomsvenn og urbexer Martin Hill.

Forfatteren bruker heldigvis mye plass på de to hovedpersonene og privatlivene deres, for de er vel så interessante som plotet. Ingenting er det det ser ut som, men det meste går opp til slutt, og mange overnaturlige fenomener får sin naturlige forklaring. Irriterende nok slutter det med en gedigen cliffhanger, så det kommer nok flere bøker i serien.