En vanskelig jobb

21 hours ago 6

Damene la seg etter ham. De løy. De ville tjene penger på ham. De var fulle og voldelige. Slo og klorte.

Influencernegler vil ingen ha i nesa.

Den siste dagen av rettssaken i Oslo tingrett er satt av til forsvarernes prosedyre. Marius Borg Høiby har anlagt bart. Han ser langt bedre ut enn i begynnelsen av februar.

Med unntak av gjennomgangen av tørr rettspraksis er det lett å kjenne igjen hans stemme i forsvarernes argumentasjon.

Petar Sekulic jobber seg gjennom tiltalepunktet mot Nora Haukland. Hun var ikke redd, mener han. Hun var fri.

Høiby sitter rett overfor pressen i retten, med svart skjorte og lesebriller på nesetippen.

Samtidig, et annet sted i Oslo, publiserer Nora Haukland en rekke poster om rettssaken i sosiale medier.

Hun fører sin egen prosedyre der. Hun har også makt og raser mot mediene for å skambelegge henne.

I denne saken har det vært overdrivelser, skjeve fremstillinger og moralisering fra flere hold.

Aktoratet forsøkte i ukevis å tegne et bilde av Høiby som en mann med merkelige fetisjer, før de la det bort.

Forsvarerne på sin side stempler kvinnene som løgnaktige, kyniske pengejegere.

Apropos rikdom: Rolexen til et par hundre tusen kroner ser ut til å sitte på tiltaltes venstre håndledd den siste dagen i retten.

Han smiler og vinker til sin far på bakerste rad.

Sekulic snakker om et bilde retten har sett av Haukland. Ifølge ham «skrever» hun foran et parkeringsskilt.

– Vi ser rett inn i underlivet, sier han.

Retten har sett bildet. Hun hadde samlede ben og truse.

Men forsvarerne driver ikke bare med moral. De vil vise at reaksjonen hans var innenfor det normale. At mange kjærester ville reagert.

Det er et poeng.

Men det er forskjell på bildene. Noen var ikke tenkt for publisering. Aktoratet mener det interessante er hvor voldsom hans reaksjon var. Sinnet tar de som et tegn på kontroll.

Om retten er enig, gjenstår å se.

Noe av det forsvarerne trekker frem, kan skape tvil.

I en av sovevoldtektssakene er det for eksempel uklart hva aktoratet konkret mener overgrepet besto i.

Andre forsvarerpoeng fremstår langt svakere.

En forsmådd ekskjæreste trekkes frem for å svekke Frognerkvinnen. Forsvarerne nevner ikke at han vedgikk å ha kastet tallerkener etter henne.

Det plukkes kirsebær.

Forsvaret må få flere forklaringer til å falle samtidig for at helheten skal rokkes. De vil ha full frifinnelse på alle sovevoldtektene og for mishandling en av Haukland.

Det er ikke enkelt. Og av og til ender de rett og slett med å si at disse kvinnene, de må ha løyet.

Som kvinnen fra festen på Skaugum i 2018. Forsvaret forsøker å svekke troverdigheten hennes. Men at hun ikke fortalte alt i detalj til en venninne, er ikke nødvendigvis løgn.

Og hvorfor skulle hun lyve om dette?

Høiby nekter også straffskyld for å ha filmet kvinnene, selv om han erkjenner at han filmet og at han ikke ba om samtykke.

Samtykke kreves.

Han mener også Nora Haukland lyver om et kvelertak på Skaugum.

Men hvorfor skulle hun gjøre det?

Omtrent samtidig som forsvarerne legger ned påstand om ett og et halvt års fengsel, kommer nyheten om at kronprinsessen snakker ut.

Hun vet noe om å bli stemplet. Det gjør Nora Haukland også.

Hun ble kalt «en jævla hore» av mannen som var hennes samboer.

Det var ikke bare hun som fikk høre det. Det fikk også andre kvinner han var sammen med.

Og det er dette mønsteret som er sakens kjerne.

For det er neppe nok tvil til å få det til å rakne.

Les også: Høibys forsvarere: Ber om frifinnelse for voldtektsanklager