En veldig god – og veldig død – idé

KOMMENTAR: Det forjettede badelandet i Jåttå er dødt, takk og pris, selv om det var en veldig god idé.

Badelandet i Jåttå er dødt. Bildet har overhodet ikke noe med saken å gjøre, bortsett fra at det står «BADELAND» med store bokstaver. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB

Jeg er for et badeland i Jåttåvågen. Sånne påfunn er helt kanon for folkehelsa, for å lage en by folk vil bo i, for turister, for svømmere, stupere og mødre som knytter bikinien litt ekstra fast og kaster seg ut i skliene. Hvis kommunen kan legge til rette for en aktiv, lykkelig befolkning, kan vi spare oss for en del elendighet i andre enden. Den samme effekten kan organisert idrett, kulturlivet, trim for eldre-tilbud og alt som lukter av forebyggende folkehelse.

Å bygge et badeanlegg i Jåttå har vært en våt politikerdrøm helt siden Stavanger hadde råd til sånne ting. Nå har byen akkurat til saltvann i såret. «Vi må bli mer som Sandnes», heter det på rådhuset. Da tenker de på pengebruken, ikke på det gode politisk samspillet.

Jeg har vært blant badelandentusiastene, selv om sånne badelender er noe av det verste jeg vet. Å fleskeflyte rundt der sammen med klasseforstanderen til ungene, to fra markedsavdelingen og soknepresten ... nja, nei. Plutselig flyter en tidligere kjæreste forbi i en itsy, bitsy, teenie, weenie, yellow, polka dot bikini, og du vet liksom ikke helt hva du skal si, hvor du skal se eller i hvilken grad du skal si «du må hilse på min kone!».

Not for me.

Nobrainers og fullbrainers

Ja, ja, nå slipper vi det, for en bøtte iskaldt vann er helt over hele prosjektet, takk og pris. Stavanger har ikke råd. Å si nei til badelandet er en slags nobrainer for politikerne, som formelt sett utsatte saken i formannskapet. Men badelandet er i praksis dødt. En nobrainer, siden prisen er i milliardklassen. Hjernen kommer imidlertid til å bli plenty utfordret i tiden som kommer, for det kommer en strøm av saker som isolert sett virker smarte og gode, men som må stoppes på grunn av pengene.

Apropos strøm. Politikerne hadde en mulighet til å spare noen hundre millioner ved å gå for gammeldagse høyspentledninger. De valgte å grave strømmen ned i Stavanger. I Randaberg blir det strøm i luften, for de har ikke penger til graving. I neste sving er nok Stavanger mer lik Randaberg, hvis Randaberg kommune fremdeles eksisterer i neste sving.

Og hva med å dryle inn et aaaaaltfor stort teater/museum på en for liten tomt til 3–4 milliarder? Jeg er, i likhet med mange politikere, en tilhenger av et nytt teater/museum, men har vi råd? Vi har ikke råd til flere rådhussprekker (her skal ingen få dø i synden) på 123 prosent. Skal vi ta imot flere flyktninger? Selvfølgelig skal vi det, for vi kan ikke toe våre hender mens våre venner i Ukraina dør.

Full splittelse

Men også flyktninger skal betales for. Så hvor mange skal komme?

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har bedt Stavanger bosette 415 flyktninger.
• Kommunedirektøren mener Stavanger bør ta imot 275 flyktninger.

Saken skapte full splittelse blant samarbeidspartiene på den bondekristne høyresiden (Høyre, Venstre, KrF, Pensjonistpartiet, Senterpartiet og Frp).

• Frp i valgkampmodus ville ha null, hvilket er høyst spesielt.
• KrF, Venstre og et utvalg rød-grønne vil ha 415. Et friskt tall.
• Snusfornuftige Høyre ville ta imot 275.

Samtidig som den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj var på besøk i Norge, tok formannskapet et magadrag og sa ja til å bosette 415 flyktninger i 2025. Bra! Slava Ukraini!

Det blir verre

Ser vi litt lenger inn i spåkula blir det enda tøffere. Den nære fremtiden handler om å legge ned skoler for å bygge opp sykehjem, for å si det litt brutalt. Færre barnehager, flere bo- og aktivitetssenter. Alle er for det siste, men ingen – absolutt ingen – er begeistret for det første. Om 15 år har vi like mange demente i Rogaland som det bor i Egersund, cirka 15.000. Demens må politikerne legge seg på minnet, for det vil koste masse penger.

Apropos de eldre. Barna er jo fremtiden, med mindre man begynner å telle. Da ser vi at de eldre er fremtiden. Formannskapet diskuterte saken om trygghetsalarmer til eldre. Trygghetsalarm ble et gratis tilbud i Stavanger i 2022, men fra og med i år har det nye flertallet i kommunen besluttet igjen å begynne å ta betalt (gratis for dem som tjener mindre enn 248.000 kroner i året).

Trygghetsalarm er viktig for mange eldre, men hvem skal betale? Kommunen eller de eldre selv? Eldre har ofte formue (eier eget hus), men pensjonene holder ikke følge med inntekten til folk som er i jobb. Ei kniba der, altså, og et politisk haraball. Et halvstort paradoks her er at mye av det som kan forebygge dårlig helse, ensomhet, inaktivitet og gode liv, må vi dessverre si nei til.

Forebygging er jo bra, men det koster. Et forebyggende tiltak mot sjau, vold og narko ved Byterminalen er å betale vektere for å oppholde seg der. Prosjektet har litt uklar effekt, men det er kanskje bedre en ingenting. Verdt pengene? Tja.

Når våren kjem

«Når våren kjem, er vinteren raskt gløymd», åpnet varaordfører Henrik Halleland (KrF) formannskapsmøtet med. Et litt mindre catchy ordtak er at når de isolert sett gode forslagene kjem, er dei lange utfordringane raskt gløymd.

Jåttå badeland var en god idé – fred over ditt minne. Så da sparte vi en drøy milliard? Ehhh, nei. Det er som å gå forbi en bilbutikk og ikke kjøpe bil. Da har man vel spart 600.000? Nei, selvfølgelig ikke. De tøffe slagene kommer når kommunen skal slutte å bruke penger på noe vi i dag faktisk bruker penger på. Det er dit vi skal, for kommunen MÅ spare penger.

I 2025 betaler Stavanger mer enn 1 milliard kroner i renter og avdrag på lån. Det er et helt badeland i året.

Winter is – i motsetning til Jåttå badeland – coming.