Enda en konflikt truer i Syria. Det startet med et israelsk bombeangrep.

Israel og Tyrkia strides om Syria og møttes i Aserbajdsjan onsdag. Kan de avverge en større konflikt?

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og Syrias midlertidige president Ahmad al-Sharaa holder en felles pressekonferanse i presidentpalasset i Ankara, Tyrkia, 4. februar 2025. Foto: Francisco Seco / AP / NTB

Etter at Assad-regimet falt i desember i fjor, har både Israel og Tyrkia forsøkt å øke sin innflytelse i Syria.

Tyrkia og Israel møttes onsdag i Aserbajdsjan for å snakke om deeskalering. Målet er å unngå «uønskede hendelser» i Syria, ifølge Times of Israel.

Spenningene økte etter at Israel 2. april angrep T4-basen i Syria. Dette er en flybase som ligger ved Palmyra midt i Syria. Israel angrep ifølge rapportene for å stoppe Tyrkias planer om å etablere seg der.

Tyrkia har tatt kontroll over en større del av Nord-Syria og planlegger å utvide innflytelsen sørover. Israel forsøker på sin side å hindre at Tyrkia kommer nærmere Israels grense.

Spørsmålet er hvor skarp konflikten kan bli fremover.

Spenninger mellom Tyrkia og Israel øker

– Israel bør gjøre seg klar for en mulig krig med Tyrkia, ifølge Nagel-komiteens rapport. Det er en israelsk regjeringskomité ledet av den tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiveren Yaakov Nagel.

Rapporten advarer om at Tyrkia ønsker å kontrollere regionen, slik de gjorde under Det osmanske riketosmanske riketDet osmanske riket startet i dagens Tyrkia på slutten av 1200-tallet og vokste til å dekke Sørøst-Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika før det falt etter første verdenskrig.. Det kan kanskje også føre til krig mellom de to landene.

Ordbruken mellom de to partene er blitt stadig krassere. Tyrkia kalte Israel «den største trusselen mot regional sikkerhet». Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan ba Gud om å ødelegge «det sionistiske Israel» under Eid-feiringen.

– De siste femten årene har Tyrkia blitt stadig mer fiendtlig mot Israel, forklarer Seth J. Frantzman til Aftenposten. Han er forsker ved den amerikanske tenketanken Foundation for Defense of Democracies.

Israel og Tyrkia hadde et vanskelig, men stabilt forhold før Gaza-krigen i 2023. De prøvde å normalisere forholdet i 2022 og utnevnte ambassadører. Men krigen i Gaza ble et vendepunkt. Tyrkia støttet Hamas og fordømte Israel kraftig. Det har ført til at de to landene brøt diplomatiske bånd i november 2024.

– Erdogan har gått så langt som å sammenligne Israel med Nazi-Tyskland, legger han til.

Ser på Tyrkia som en trussel

I lang tid var det Iran som trakk i trådene i både Libanon og Syria. Men i 2024 mistet Iran kontrollen over begge landene. Først med krigen mellom den Iran-støttede militsen Hizbollah, så med Assads fall.

Tyrkia-støttede militser, som allerede kontrollerte deler av Nord-Syria, så muligheten til å ta enda større områder. Dette bekymrer Israel. De ser på Tyrkias økte makt som en trussel.

– Israel presser på Ankara, som vil ta over rollen Iran hadde i Syria, sier Frantzman.

Innbyggere ber under gravferden til Loay Reda al-Aqla, som ble drept i et israelsk droneangrep mot Koayiah i sørvest-Syria 25. mars. Foto: Malek Khattab / AP / NTB

Tyrkia vil bruke Syria som en buffer mot andre trusler og øke innflytelsen i det øvrige Midtøsten.

Tyrkia støtter den nye syriske regjeringen ledet av Ahmad al-Sharaa. Israel er derimot svært skeptisk til Syrias nye president på grunn av hans tidligere forbindelser til terrorgruppen Al-Qaida.

Idet Assad-regimet falt, rykket det israelske militæret inn i Syria. Statsminister Benjamin Netanyahu mener landet har behov for å kontrollere en 400 kvadratkilometer stor «buffersone» i Syria. De støtter minoriteten drusere og kurdere i Syria, hvilket Tyrkia misliker.

Siden Assad-regimet falt i desember, har Israel bombet Syria over 500 ganger, ifølge Syrian Observatory for Human Rights (SOHR). Målet er å hindre at våpen og militær infrastruktur havner i hendene til fiendtlige grupper.

– Hvis Israel fortsetter med angrep og blander seg inn i syrisk politikk, kan det føre til at Syria samarbeider tettere med Tyrkia om forsvar. Målet er å hindre at Israel ekspanderer mer, skrev tankesmien Crisis Group.

Ruiner og vrakrester etter et israelsk angrep på en militær flybase nær Hama, Syria, torsdag 3. april 2025. Foto: AP / NTB

Hva skjedde?

Tyrkia har i flere måneder forhandlet med den nye syriske regjeringen om en forsvarsavtale. Tyrkerne vil trene syriske soldater og skal til gjengjeld få lov til å bruke syriske flybaser i Syria.

– Tyrkia har planer om å sette opp luftforsvar og radar på viktige flyplasser i Syria. Det er en trussel mot Israels frihet til å operere i Syria, ifølge den israelske journalisten Ron Ben-Yishai.

En av de aktuelle flybasene er den strategiske T4-basenT4-basenT4-basen er Syrias største flybase, som ligger i Homs-provinsen og brukes av syriske, russiske og iranske styrker, men har vært mål for israelske angrep og er nå i fokus for tyrkisk kontroll.. Den ligger nær Palmyra i Homs-provinsen i Syria. 2. april svarte Israel med å bombe flybasen fra luften.

Syriske myndigheter melder at fire personer ble drept. Det ble meldt at tre av de drepte var tyrkiske ingeniører, men dette er ikke blitt bekreftet.

Signalet til Tyrkia var tydelig:

– Ikke bygg en militærbase i Syria, og hold deg unna israelske operasjoner i området, sa en etterretningskilde til Jerusalem Post.

Tyrkia ønsker ingen konfrontasjon med Israel

Etter at Israel angrep T4-basen, sa Tyrkia at de ikke vil ha en eskalering.

– Tyrkia ønsker ikke en konfrontasjon med Israel i Syria, sa Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan til Reuters.

Samtidig sa han at «mekanismer» er på plass for å deeskalere konflikten når det trengs.

Da Netanyahu besøkte Washington denne uken, sa Trump at han har et «veldig godt forhold» til Tyrkia og president Erdogan. Han ba også Netanyahu om å være fornuftig og «løse» problemene med Tyrkia.

Forholdet mellom Tyrkia og Israel, som allerede er anstrengt på grunn av krigen i Gaza, kan forverres ytterligere. Likevel mener Frantzman at en krig mellom de to landene er usannsynlig.