Enighet om samlet lønnsvekst på 4,4 prosent

1 month ago 15



Det er enighet i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO, med en lønnsramme på 4,4 prosent.

Partene er enige om et generelt tillegg på fem kroner, og et lavlønnstillegg på to kroner.

Det forteller riksmekleren under en pressekonferanse mandag ettermiddag.

Forhandlingene omfatter frontfagene.

– Vi snakker kroner og øre, og er ikke så opptatt av rammer. Fem kroner i et generelt tillegg er et godt tillegg, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Partene i årets lønnsoppgjør møttes hos Riksmekleren tidligere mandag.

en gruppe mennesker som poserer for et bilde

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-direktør Ole Erik Almlid møter pressen sammen med riksmekler Mats Ruland etter at partene kom til enighet i lønnsoppgjøret.

Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

NHO-direktøren er godt fornøyd med at partene har greid å lande en enighet, gitt den tidligere konflikten.

– Nå har vi klart å lande det alene, og vi gjorde det i gode lokaler. Vi er der vi er nå, og det er vi veldig fornøyd med, forteller Ole Erik Almlid.

YS opplyste først til NRK at de også hadde kommet til enighet, men avkrefter dette kort tid etterpå.

  • Hva er lønnsoppgjøret?

    Lønnsoppgjøret er en årlig prosess der arbeidstakere og arbeidsgivere forhandler om lønns- og arbeidsvilkår i Norge.

  • Hva er mellomoppgjør?

    Årets oppgjør er et mellomoppgjør. Det vil si at partene i år bare forhandler om penger. Neste år er det hovedoppgjør. Da forhandles det også om avtaletekst.

  • Hva er frontfagsmodellen?

    Det norske systemet for lønnsoppgjør bygger på frontfagsmodellen. Det vil si at industri som er konkurranseutsatt forhandler først. Resultatet legger føringer for lønnsoppgjørene som kommer i andre sektorer senere på året.

  • Hvorfor bruker vi frontfagsmodellen?

    Modellen blir brukt for å unngå at lønnsveksten i Norge blir større enn landene vi konkurrerer med. Dersom lønnsveksten blir for stor, kan det svekke konkurranseevnen, og arbeidsplasser kan gå tapt.

  • Hvem er partene i oppgjøret i frontfagene?

    Arbeidstakerne blir representert av arbeidstakerorganisasjonene LO og YS, mens NHO representerer arbeidsgiverbedriftene i lønnsoppgjøret.

– Lettet over at vi slipper streik

– Vi er veldig lettet over at vi slipper streik. Det var en motivasjon for oss alle sammen, fortsetter Almlid.

– Vi forbereder oss alltid på å måtte gå ut i streik, men det aller beste er å bli enige uten, og det har vi klart nå på en god måte, supplerer Følsvik.

Hvis ikke meklingen hadde ført fram, hadde over 25.000 medlemmer i LO og YS gått ut i streik fra onsdag.

– Dette vil kunne gi høyere inflasjon enn det Norges Bank sikter mot. Det er grunn til at prisveksten holder seg høyere enn 2 prosent, slik Norges Bank sikter mot, sier sjefsøkonom i DNB, Kjersti Haugland.

– Det vil bidra til å holde renta høy i en lengre periode. Da Norges Bank lot være å sette ned renta, var det nettopp fordi prisveksten holder seg høy.

Gikk til mekling

Det ble brudd mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene 18. mars. LO og YS hadde lagt fram lønnskrav på vegne av 230.000 arbeidstakere i privat næringsliv.

– Vi har i fire dager gjennom forhandlinger forsøkt å komme til enighet, men må nå konstatere at vi står for langt fra hverandre. Derfor ber vi Riksmekleren om bistand, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik i en pressemelding da.

Peggy Hessen Følsvik et al.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-direktør Ole Erik Almlid etter bruddet forhandlingene tidligere i måneden.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Dermed gikk lønnsoppgjøret videre til mekling hos Riksmekleren 31 mars med meklingsfrist 1. april.

De har dermed kommet til enighet før meklingsfristen gikk ut.

Bedre råd og reallønnsvekst var målet for YS og LO da forhandlingene startet i dette mellomoppgjøret. I et mellomoppgjør er det kun penger det forhandles om.

Publisert 31.03.2025, kl. 16.31 Oppdatert 31.03.2025, kl. 17.26

Read Entire Article