Er bøker i vinden? Jeg ser stadig flere lese på T-banen

En god bok kan gjøre oss roligere, klokere, mer urolige, mer nysgjerrige. Noen ganger alt på en gang, skriver kulturredaktør i Aftenposten, Cecilie Asker. Foto: Siri Øverland Eriksen / Aftenposten

Bøker utvider livene våre. De lar oss erfare mer enn vi rekker å erfare selv. For å vekke lesegnisten hos flere lanserer vi derfor Aftenposten Bok.

«Den som leser, får oppleve tusen liv. Den som aldri leser, får bare oppleve sitt eget.» Slik beskriver forfatteren bak «Game of Thrones», George R.R. Martin, litteraturens kraft i romanen «Dragenes dans». Det er en formulering med sans for det store og dramatiske. Men den rommer også noe sant: Bøker utvider livene våre. De lar oss erfare mer enn vi rekker å erfare selv.

Det kan for øvrig all god kunst og kultur gjøre. Likevel står bøkene i en særstilling. De slipper oss inn i andre menneskers tanker, følelser og livsvalg. Hele veien inn til kjernen, i forfatterens egen rytme og språk. Alt vi trenger å gjøre, er å være til stede mellom to permer.

Bøkene oppfører seg annerledes

Det er ikke mangel på innhold i vår tid. En stri strøm av videoklipp, bilder, lyd og tekst møter oss på store og små skjermer fra morgen til kveld. Mye av det er sømløst, effektivt og lett å like. Det krever lite. På sosiale medier er noen sekunders oppmerksomhet nok til at noe nytt skjer.

Bøkene oppfører seg annerledes. De maser ikke. De lokker ikke med neste klipp. De ber oss bli værende. Og de krever flere timer med konsentrasjon, tålmodighet og innlevelse. Til gjengjeld gir mange av dem også noe annet tilbake. En god bok kan gjøre oss roligere, klokere, mer urolige, mer nysgjerrige. Noen ganger alt på en gang.

Samtidig utgis det rundt 8000 bøker i året i Norge. Selv rekker vi i snitt å lese litt over seks bøker. Da sier det seg selv at lesing også handler om valg. Det krever kunnskap, oversikt og teft å vite hvilke bøker som faktisk er verdt tiden.

Det vil vi hjelpe til med. Med Aftenposten Bok vil det bli lettere for deg å oppdage bøker som betyr noe. Og forhåpentligvis vil vi også inspirere deg til noen ekstra lesestunder i en hektisk hverdag.

• Les det første nyhetbrevet her: «Fem bøker jeg aldri glemmer»

Et sted å henge etter skoletid

Da jeg vokste opp på 80-tallet, var ikke tid og oppmerksomhet knappe ressurser på samme måte som i dag. Vi hadde ikke internett og sosiale medier. Vi hadde NRK, og det var stort sett det.

Biblioteket ble et naturlig sted å henge etter skoletid, rett og slett fordi det ikke var så mye annet å gjøre. Mellom bokhyllene møtte vi en bibliotekar som viste oss barna inn i bøkenes verden. Ofte endte vi opp med nye og ukjente bøker i skolesekken, bøker en ihuga bokentusiast mente vi burde prøve.

Bøkene er i en særstilling som kulturuttrykk. De slipper oss inn i andre menneskers tanker, følelser og livsvalg. Hele veien inn til kjernen, skriver kulturredaktør i Aftenposten, Cecilie Asker. Illustrasjon: Terje Tønnessen

Gjøre det enklere å finne bøker

De engasjerte bibliotekarene finnes heldigvis fortsatt. Men tid er blitt en mangelvare, og i en hektisk hverdag trenger mange fortsatt noen som kan vise vei. Derfor satser vi nå på Aftenposten Bok.

Kulturredaksjonen har lenge laget bokjournalistikk vi er stolte av. Vi har rikelig med anmeldelser, anbefalinger, intervjuer, guider og boknyheter. Men etter publisering blir stoffet gjerne spredt for alle digitale vinder.

Vi har tidligere erfart med Vink, vår guide til restaurant og uteliv i Oslo, at det betyr noe å samle journalistikk slik at den blir lettere å finne, lettere å bruke og lettere å vende tilbake til. Nå gjør vi det samme med bokstoffet vårt, på bokjournalistikkens egne premisser.

På aftenposten.no/bok samler vi bokjournalistikken vår på ett sted. Målet er enkelt: Vi vil gjøre det enklere for deg å finne, forstå og velge bøker som er verdt tiden din.

For det er ikke alltid lett å vite hvor man skal begynne. Nye titler kommer hele tiden. Gamle bøker kan plutselig bli aktuelle igjen. Noen bøker forklarer noe som skjer i verden akkurat nå. Noen gir trøst. Noen byr på motstand. Noen skaper debatt. Og noen er rett og slett stor skrivekunst. Vår jobb er å hjelpe deg å finne dem.

Vil gjøre leseopplevelsen enda større

Derfor presenterer vi også Månedens lydbok i samarbeid med Schibsteds egen podkastplattform Podme. Hver måned velger Aftenpostens kulturredaksjon ut en bok fra det 21. århundret som vi mener fortjener nye lesere og lyttere. Først ut er Linn Ullmanns «De urolige».

Sammen med Månedens lydbok lanserer vi «Bokmerket», vår nye bokpodkast. Der får du en introduksjon før du begynner å lytte, og en samtale når du er ferdig med boken. Tanken er å gjøre det mer motiverende å komme i gang. Og ofte blir leseopplevelsen større når du har noen å dele den med etterpå.

Vil vekke lesegnisten

Vi starter også nyhetsbrevet «Ukens bokmerke», der vår nye bokjournalist Emilie Teige Skrattegård hver uke vil gi boktips, anbefalinger og innganger til bøker det er verdt å bruke tid på. Aftenposten Bok skal også være til stede i sosiale medier, fordi bokjournalistikken må møte leserne og lytterne der mange faktisk er.

Alt dette handler om det samme, nemlig å vekke lesegnisten.

Og kanskje er tiden inne. I det siste har jeg lagt merke til flere bøker på T-banen enn på lenge. Ikke bare bøker som ligger i vesker, men bøker som faktisk leses. Bøker med bokmerker og slitte eselører. Det er et lite tegn. Men det er et godt tegn.

Det passer også med andre tegn i tiden. Kantar Media har meldt om nedgang i skjermbruk blant unge, og Bokhandlerforeningen har meldt om 8 prosent vekst i boksalget det siste året.

Kanskje er pendelen i ferd med å snu litt. Kanskje kjenner flere at det raske og lettfordøyelige innholdet i sosiale medier ikke alltid er nok. At det som tar mer tid og krever mer, også kan gi mer tilbake.

Hvis det stemmer, er det gode nyheter. Ikke bare for litteraturen, men også for offentligheten. For en offentlighet der flere leser og lytter, er også en offentlighet der flere forstår mer.

Det er verdt å satse på.