Er det ok at fastlegen skal få mer betalt for å ha skrøpelige pasienter i utkanten?

Når hver enkelt pasient kommer med sin egen pengesekk, betyr det noe for fastlegen hvem som står på fastlegelisten, skriver fastlege Morten Munkvik (bildet). Foto: Kjell Inge Søreide / Foto: Kjell Inge Søreide

DEBATT: Fra 1. juli endres fastlegens arbeidsvilkår. Det kan få konsekvenser for deg og alle andre som trenger offentlige helsetjenester.

Før mai 2023 fikk fastlegen din en grunnfinansiering ut fra antallet pasienter på fastlegelisten. Gradvis har det blitt innført en endring som gjør at eldre, syke og sosialt vanskeligstilte pasienter skal gi mer i tilskudd til drift av legekontoret de bruker. Dette blir nå innført med full styrke. Resultatet er at leger med yngre, friske pasienter kan få merkbart mindre finansiering. Det høres kanskje fornuftig ut, men kan føre til utilsiktede konsekvenser som vil påvirke deg direkte.

Intensjonen med å endre på finansieringen var å legge til rette for at leger skulle kunne ha kortere lister og mer tid til den enkelte. Dessverre kan det se ut som det motsatte har skjedd. Året etter innføringen av den nye ordningen var det betydelig færre fastleger som reduserte listelengden sin sammenliknet med året før. Politikerne kan slå seg på brystet fordi færre innbyggere i Norge mangler fastlege, men en lengre pasientliste betyr ikke nødvendigvis bedre tilgjengelighet for deg som pasient. Tvert imot. Ventetiden for å få time har økt, selv om antall fastleger har økt.

Når hver enkelt pasient kommer med sin egen pengesekk, betyr det noe for fastlegen hvem som står på fastlegelisten. Finansieringen varierer med dette, og gjør at legen din kan oppleve svingninger i inntekt fra den ene måneden til den andre uten at det har med arbeidsinnsats å gjøre.

Den nye modellen er uforutsigbar for legene, men viktigere er at den ikke gir høyere kvalitet på det som skjer på fastlegekontoret. Den kan heller føre til lengre ventetider hos fastlegen, mindre tid og færre prosedyrer når du først kommer til. Fastlegen må henvise mer, og da vil sykehusapparat knele under presset av unødvendige henvisninger. Vi kan ende opp med et todelt helsevesen, der de med råd til private helseforsikringer får rask hjelp, mens resten av oss må vente. Staten har satt en pris på hodet ditt. Spørsmålet er hvem som ender opp med å betale.