Er det «uklart» hva som skjedde i Butsja? Dette vet vi om det omstridte partiets påstander.

Politikere i partiet FOR har den siste tiden fremmet en rekke påstander om krigen i Ukraina. Og kritikken tilbake har haglet. Men hva vet vi om det de hevder?

En uke etter at russerne forlot Butsja våren 2022 lå det fortsatt døde mennesker i hager og kjellere. De var skutt og drept, og mange bar preg av de hadde blitt torturert. Ifølge partiet FOR er det uklart hva som skjedde i byen. Foto: Jan T. Espedal

Siden den omfattende reklamekampanjen dukket opp på T-banen i Oslo 17. mai, har flere stemplet partiet FORs budskap som russisk propaganda.

Partileder Marielle Leraand ble invitert til «Debatten» for å avsløre hvem som hadde finansiert reklamekampanjen. Men bare hvis hun og partifelle Glenn Diesen fikk snakke om krigen i Ukraina.

Partitets representanter har fremsatt mange påstander. Flere av dem er man blitt vant til å høre fra Russlands president Vladimir Putin og regimets støttespillere.

Høyre-politiker og tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide sa i samme debatt at Leraand og Diesen kom med «reinspikka tøv»:

– Det er verre enn jeg trodde. De har slukt den russiske propagandaen rått og videreformidler den i beste sendetid på NRK. Og den er helt uten rot i virkeligheten.

Leraand og Søreide var rykende uenige da de barket sammen i NRK-studioet. Foto: NRK Debatten

Aftenposten har gjennomgått en del av påstandene som er fremsatt.

Påstand 1: Det er uklart hva som skjedde i Butsja

Det første punktet handler om massakren på sivile i Butsja.

Glenn Diesen er partiets førstekandidat i Akershus. Han har overfor Klassekampen sagt at det er «mye som er uklart rundt det som skjedde i Butsja. Hvis vi hadde fått utlevert lister over de drepte, så hadde det vært lettere å mene noe om det».

Russiske myndigheter har kalt massakren «rigget».

Butsja er en forstadsby nord for Kyiv. Den ble okkupert av russiske styrker i mars 2022. Det er grundig dokumentert at sivile her ble torturert og henrettet, og at både voksne og barn var blant ofrene.

Da russerne ble presset ut av området i april 2022, kunne internasjonale mediehus, blant annet Aftenposten, dokumentere døde sivile som lå skutt og drept i gatene.

New York Times dokumenterte at dette ble utført av russiske styrker ved å sammenstille videoer fra overvåkingskameraer, satellittbilder og telefonsamtaler mellom russiske offiserer.

Også FN har fremlagt en omfattende rapport om drapene, med det de omtaler som sterke indikasjoner på krigsforbrytelser.

Det er heller ikke ukjent hvem ofrene var: I Butsja er det satt opp et minnesmerke med navnene på 509 mennesker som ble drept under okkupasjonen.

Minnesmerket i Butsja navngir menneskene som ble drept under Russland angrep og okkupasjon av byen i februar og mars 2023, og hvilken dato de ble drept. Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

2: Påstand: Janukovytsj-avgang var et kupp

I «Debatten» omtalte Diesen hendelsene i Kyiv i 2014 som et statskuppstatskuppDet norske akademis ordbok omtaler statskupp som en "plutselig, grunnlovsstridig maktovertagelse utført av en gruppe personer (f.eks. offiserer eller et politisk parti). . Dette er sammenfallende med begrepet Putin bruker.

Den politiske omveltningen startet med Majdan-opprøretMajdan-opprøretMajdan er det ukrainske ordet for bytorg eller plass. Det brukes ofte bare for å beskrive Majdan Nezalezjnosti (på norsk Uavhengighetsplassen) sentralt i Kyiv, der demonstrantene samlet seg. I Ukraina omtales hendelsene i 2013 og 2014 også som "Verdighetsrevolusjonen". mot president Viktor Janukovitsj, etter at han høsten 2013 sa nei til en tilknytningsavtale med EU til fordel for tettere bånd til Russland.

I tillegg var det stor misnøye med den strukturelle korrupsjonen i Janukovytsj’ maktapparat.

Opprøret endte med at 100 demonstranter ble skutt og drept av Janukovytsj’ sikkerhetsstyrkerJanukovytsj’ sikkerhetsstyrkerSikkerhetsstyrkene Berkut var en del av det ukrainske innenriksdepartementet frem til 2014. i 20. februar 2014.

Døde og sårede bæres bort etter at sikkerhetsstyrket skjøt på demonstranter sentralt i Kyiv 20. februar 2014. Foto: Paal Audestad / Aftenposten

Ukrainas president Janokovytsj fluktet til Russland etter drapene på demonstrantene. Han ble formelt avsatt av det ukrainske parlamentet etter en ekstraordinær votering 22. februar, der et stort flertall stemte for. De som stemte for var fra alle politiske partier, også Janukovytsj’ eget, Regionpartiet. Det ble besluttet at det skulle være nyvalg i mai.

Kort tid etter annekterte Russland Krymhalvøya i strid med folkeretten folkerettenFolkerett er rettsregler som gjelder forholdet mellom stater, men og mellom stater og internasjonale institusjoner. , og engasjerte seg militært i de østukrainske fylkene Luhansk og Donetsk.

Russiske soldaterRussiske soldaterRussland avviste offisielt at russiske soldater kjemper i krigen fra 2014, men dette er grundig dokumentert. i En OSSE-rapport fra 2015 skrev observatørene at de snakket med soldater i Donbas som innrømmet at de var fra den russiske hæren. og separatister kjempet da mot ukrainske regjeringsstyrker i en krig som pågikk med varierende intensitet de neste årene. Over 14.000 ble drept og 1,6 millioner drevet på flukt. To våpenhvileavtaler ble inngått uten å føre frem.

Vinneren av presidentvalget i mai 2014 var Petro Porosjenko, en Majdan-støttespiller. Regionpartiets kandidat Mykhailo Dobkin fikk en oppslutning på tre prosent. Internasjonale valgobservatører omtalte valget som fritt og ryddig.

Etter at Janokovytsj flyktet, tok demonstranter seg inn på en enorm luksusresidens tilhørende presidenten like nord for Kyiv. Der fant de verdier for enorme summer, en dyrepark, golfbane, luksusbiler og en sjørøverskute innredet med et forgylt konferanserom med brandyflasker merket med Janokovytsj-etiketter. Foto: YURIY DYACHYSHYN / AFP

3: Påstand: Krigen ble utløst av Natos mål om å ta Ukraina inn som medlem

Dette skriver FOR på sine nettsider.

Under Nato-toppmøtet i 2008 slo Natos medlemsland fast at Ukraina på sikt ville bli medlem av Nato.

Nato kan ikke pålegge land å bli medlemmer. På dette tidspunktet hadde Ukraina en provestlig presidenten provestlig presidentViktor Jusjtsjenko var president fra 2006 til 2010. Han var en moderat ukrainsk nasjonalist som ønsket å knytte Ukraina til EU og Nato. som ønsket medlemskap, men det var begrenset støtte for det i befolkningen før 2014, ifølge en rekke undersøkelser.

Befolkningens støtte til ukrainsk Nato-medlemskap steg kraftig etter at Russland annekterte Krym og engasjerte seg militært i Øst-Ukraina i 2014. Støtten steg ytterligere etter fullskalainvasjonen i februar 2022.

Det var først i 2019 at Ukrainas nasjonalforsamling vedtok å grunnlovsfeste mål om Nato-medlemskap. Da hadde det gått fem år siden Russland første gang invaderte landet.

Det er også kjent at det i dagene før invasjonen i 22. februar 2022 foregikk et intenst diplomatisk arbeid for å forhindre Putins angrep. Frankrikes president Emmanuel Macron tilbød Putin et snarlig toppmøte med USAs president. Opptaket av samtalen viser at vestlige land var kompromissvillige i synspunktet på ukrainsk Nato-medlemskap.

– Gi meg en tid som passer deg, sa Macron om et mulig møte.

– Jeg vil spille ishockey først og så konsultere mine rådgivere, svarte Putin. Fire dager senere gikk Russland til angrep.

Dokumentaren «Da Macron ringte Putin» viser hvordan franske diplomater gang på gang forsøker å få tak i sine russiske motparter for å forhandle. De blir møtt med taushet.

– De har frekkhet nok til å føre krig, men ikke mot til å snakke om det, sier diplomaten etter det fjerde ubesvarte anropet.

7. februar 2022 reise Frankrikes president Emmanuel Macron til Moskva for å snakke med Putin om en fredelig løsning for Ukraina. Putin var ikke interessert i forhandlinger og gikk til fullskalaangrep på nabolandet kort tid senere. Bildet av de to på hver ende av et langt bord gikk verden rundt. Foto: AP / NTB

4: Påstand: Vesten saboterte fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina

I Aftenposten har Glenn Diesen skrevet en kronikk hvor han hevder at Nato-landene USA og Storbritannia saboterte fredsforhandlinger mellom Ukraina og Russland i Istanbul i 2022.

Ifølge EUvsDisinfoEUvsDisinfoEUvsDisnfo tilhører East Stratcom Task Force som er underlagt EUs utenrikstjeneste EEAS. Deres eksperter har bakgrunn fra journalistikk, samfunnsvitenskap og Russland-studier. stanset Ukraina selv samtalene etter at massakrene i den ukrainske byen Butsja ble kjent, ifølge dem.

Også storavisen New York Times skal ha dokumentasjon og kilder på at forhandlingene brøt sammen på grunn av liten tillit til Russland og manglende sikkerhetsgarantier for Ukraina.

Disen hevdet også at tidligere statsminister i Storbritannia, Boris Johnson, skal ha blandet seg inn på en måte som skadet forhandlingene i 2022. Også dette skriver EUvsDisinfo at er feil.

5: Påstand: De fleste ukrainere vil ha fred, selv om det betyr å gi fra seg land til Russland

Leraand hevdet at «flertallet i den ukrainske befolkningen» nå ønsker å få slutt på krigen, og at de vil ha fredsforhandlinger og heller avstå territorium enn å fortsette krigen. Partilederen viste til en undersøkelse fra Gallup fra november 2024.

Riktignok svarte 52 prosent av respondentene at de ønsket en rask, fremforhandlet fred, uten at det ble spurt om hva vilkårene skulle være. 38 prosent av respondentene mener at krigen må fortsette til Ukraina vinner.

Men det betyr ikke at 52 prosent, eller «flertallet» i befolkningen ønsker å avstå territorium for å få fred:

Gallup skriver at spørsmålet «Er du enig eller uenig i at Ukraina bør være åpne for gi fra seg noe territorium som del av en fredsavtale?» bare er stilt til respondentene som svarte at de ønsket en rask, fremforhandlet fred.

Altså 52 prosent av respondentene. Bare halvparten av disse igjen mener Ukraina bør åpne for å gi fra seg territorium i forhandlinger.

Tidligere i mai presenterte Kyiv International Institute of Sociology en undersøkelse om hvilke vilkår folk kan akseptere for å få fred. Da svarte 82 prosent at det er helt uakseptabelt med en fredsavtale på russiske vilkårrussiske vilkårRussiske vilkår: Ukraina må kraftig redusere sin hær og begrense sine våpen. Ukraina gir permanent avkall på NATO-medlemskap. Byene Kherson, Zaporizjzja og hele territoriet i Donetsk-, Zaporizjzja- og Kherson-oblastene kommer under russisk kontroll. Ukraina anerkjenner offisielt alle okkuperte områder som en del av Russland og gir permanent avkall på dem. Ukraina beveger seg mot EU-medlemskap. USA og Europa opphever alle sanksjoner mot Russland.. For europeiskeeuropeiskeEuropeiske vilkår: Ukraina mottar pålitelige sikkerhetsgarantier fra Europa og USA. Russland beholder kontroll over de okkuperte områdene, men Ukraina og resten av verden anerkjenner ikke dette offisielt. Ukraina beveger seg mot EU-medlemskap. Etter at en varig fred er etablert, trapper USA gradvis ned sanksjonene mot Russland. og amerikanskeamerikanskeUSAs vilkår: En gruppe europeiske stater, men uten USA, gir Ukraina sikkerhetsgarantier. Russland beholder kontrollen over okkuperte områder. USA anerkjenner offisielt Krym som en del av Russland.Ukraina beveger seg mot EU-medlemskap. USA og Europa opphever alle sanksjoner mot Russland. vilkår var tallene lavere.

6: Påstand: Krigen startet på grunn av nazisme

Finnmark FOR-leder Lene Cecilie Glosimot har på Facebook skrevet at hun mener krigen i Ukraina startet på grunn av nazisme.

Det er utbredt i russisk propaganda å hevde at ukrainerne er nazister, og at Russland derfor må «avnazifisere» Ukraina ved å underlegge seg landet, som ledes av en presidenten presidentVolodymyr Zelenskyj vokste opp i Kryvyj Rih. Han kommer fra en russisktalende jødisk familie. med jødisk opphav.

Den russiske propagandaen har historisk sammenheng med den ukrainske nasjonalistslederen Stepan Bandera og hans organisasjon OUN.OUN.Organisasjonen av ukrainske nasjonalister.

I 1941 invaderte Nazi-Tyskland Ukraina, som da var en republikk i Sovjetunionen. OUN samarbeidet med nazistene for å bekjempe den russiske kontrollen over landet i håp om å etablere en selvstendig ukrainsk stat, men det er ikke bevist at Bandera selv var nazist (nazistene sendte ham i fangeleir da han erklærte ukrainsk uavhengighet). Den militante delen av Banderas bevegelse, UPA,UPA,Ukrainska Povstanska Armiia, eller Den ukrainske opprørshæren på norsk. var involvert i blodige massakrer på sivile.

Bandera er i dag en omstridt skikkelse i Ukraina. Han har hatt en viss støtte i nasjonalistiske miljøer, mens andre ser på ham som en forræder. En rekke gater i landet er oppkalt etter ham.

Det er dokumentert tilfeller av høyreekstremisme og nynazisme i Ukraina. Grupperinger med slike elementer deltok under Majdan-revolusjonen i 2013–2014. Enkelte etablerte også bataljoner som kjempet i DonbasDonbasOmrådet som består av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk. fra 2014.

Støttespillere for det ultranasjonalistiske partiet Svoboda demonstrerer utenfor utenriksdepartementet i Kyiv i 2018. Budskapet er motstand mot en migrasjonsavtale. Det røde og svarte flagget til høyre knyttes historisk til Bandera-bevegelsen. Det har senere blitt brukt av flere ukrainske nasjonalistiske organisasjoner. Foto: Sergii Kharchenko / Zuma Press

Organisasjoner som har representert ekstreme verdier har i liten grad særlig støtte i befolkningen. Den største har vært det ultranasjonalistiske partiet Svoboda. I valget i 2014 fikk partiet en oppslutning på 4,7 prosent. I valget i 2019 var dette redusert til en oppslutning på rett over 2 prosent, selv om de da hadde slått seg sammen med andre ultranasjonalistiske partierandre ultranasjonalistiske partierHøyre Sektor og Nasjonalkorpset. i et forsøk på å få større oppslutning.

Til sammenligning fikk det russiske ultranasjonalistiske partiet LDPR en oppslutning på 13 prosent i valget i 2021.

Ukrainas største politiske parti i dag er Folkets Tjener, som fikk en oppslutning på 43 prosent i valget i 2019. Det omtaler seg som et liberalt sentrumsparti.

7: Påstand: Norge sender 85 milliarder til krig i Ukraina

Budskapet i FORs omstridte reklamekampanje var «nei til 85 milliarder til krig i Ukraina».

Regjeringen har i inneværende år satt av 84,9 milliarder til å støtte Ukraina.

Av dette er 72,5 milliarder militær støtte som skal hjelpe Ukraina å forsvare seg mot Russlands angrep, mens 12 milliarder er sivil støtte til humanitær hjelp, reformarbeid og gjenoppbygging av energisystemet.