Er det virkelig en katastrofe at folk får forutsigbar strømpris?

Når ekspertene har solceller og vedovn, men resten av befolkningen får skylda for systemsvikt, er det på tide å si ifra.

Kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt kaller Norgespris en «katastrofe for strømsystemet», men velger likevel selv ordningen hjemme i Grimstad. Det sier kanskje mer enn analysen hans gjør.

Siden de siste tre utenlandskablene ble koblet på, har strømprisene og nettleien skutt i været. Prisene har eksplodert som følge av tilkoblingen til dysfunksjonelle og spekulative kraftmarkeder. Bensinprisen er lik i hele landet – det er ikke strømprisen. Hvorfor er det slik? Agder er et overskuddsområde for kraft, men vi har likevel høye priser. Svaret er naturligvis utenlandskablene. Mens vi eksporterer strøm ut av landet, importerer vi prissjokkene tilbake.

Nettleien har samtidig økt kraftig på grunn av høyere systemkostnader. Lilleholt viser til at vi har investert milliarder i kraftsystemet – blant annet i nye strømmålere – men glemmer å nevne at det er forbrukerne selv som gjennom nettleien har betalt for disse målerne. Det er vi som dekker regningen, mens krafthandlerne får tilgang til nye inntektsstrømmer.

At staten nå tilbyr en forutsigbar og rimelig strømavtale er ikke en katastrofe. Det er et nødvendig grep for å gi folk trygghet i en markedssituasjon som ikke lenger fungerer etter intensjonen. Det er ikke så mange år siden Å Energi tilbød rimelige fastpriser til kundene sine i Agder. Nå er plutselig fastpriser blitt fy fy, ifølge Lilleholt.

Lilleholt er bekymret for at faste priser vil redusere insentivene til energieffektivisering. Det er i seg selv en gyldig bekymring. Men det forutsetter at folk flest har mulighet til å investere i solceller, smart styring og varmepumper. Det er det mange som ikke har. For dem er Norgespris ikke bare en økonomisk lettelse, men en utjevning av et skjevt kraftmarked. Da kraftprisene var 30 øre, og du skulle bytte ytterkledning på en vegg, da etterisolerte du uansett. Vi har spart strøm uavhengig av strømprisen.

Det er lett å snakke om energieffektivisering når du selv har både solceller og vedovn, og kun trenger å bekymre deg for kapasitetsleddet. Mange har verken teknisk kunnskap, økonomi eller eier egen bolig. De har ingen mulighet til å «optimalisere» strømforbruket sitt. De trenger forutsigbarhet – ikke moralske pekefingre fra eksperter som har sikret seg både fleksibilitet og trygghet.

Det er også verdt å minne om at nettleien fortsatt gir et økonomisk insentiv til å spre forbruket utover døgnet. Norgespris endrer ikke dette. Den gjør det bare mulig å leve med strømregningen uten å måtte følge med på strømprisappen hver time.

At ordningen koster seks milliarder, slik Lilleholt hevder, er ikke en skandale. Det er et politisk valg om å prioritere folk i en presset økonomisk situasjon. En stat med oljeinntekter i billionklassen har råd til å bruke noen milliarder på sosial stabilitet.

Jeg som forbruker er glad for at vi lever i et demokrati der styresmaktene faktisk kan gripe inn og lage nye regler for prissetting av strøm. Kraftmarkedet er politisk vedtatt – og kan politisk endres igjen. La meg også minne Lilleholt om at nettopp i dag (28.09) sendes dyr strøm fra Norge til områder med lavere pris i både Tyskland og Danmark. Igjen ser vi at markedet ikke fungerer.

Vi skal fortsette å elektrifisere, investere i fornybar energi og bygge smartere løsninger. Men det ene utelukker ikke det andre. Å kalle et sosialt og økonomisk sikkerhetsnett for «en katastrofe» vitner om en analyse som glemmer at strøm til syvende og sist ikke bare handler om kilowattimer – men om folk.

Til slutt vil jeg minne Lilleholt om følgende formulering i energiloven § 1-2: «Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.» Det er akkurat det Arbeiderparti-regjeringen og Stortinget gjør nå!