Er DU en roer?

VM i roing hadde blandet seg med VM i fotball. Det var få plasser å gjemme seg.

Foto: John Sibley / Reuters

I VM i fotball, som ikke måtte forveksles med VM i fotball for kvinner, hadde det sneket seg inn et VM fra en helt annen idrett. 

VM i roing. 

Foreløpig ledet Norge klart, og vi kom selvsagt til å vinne den konkurransen. Ingen andre land hadde tatt fram årene. Ingen andre land hadde tenkt tanken engang.

Nordmenn rodde, eller rettere sagt: de lot som de rodde. Her var ingen sjø, ingen båt, ingen årer.

Mange av liksomroerne hadde åpenbart aldri tatt i en åre før. De rodde på Amerikas mest kjente plass, de rodde på kommunehuset i Sandnes og ganske snart på Preikestolen. 

Forhåpentligvis ville et helt fotballag etter hvert prøve å ro samtidig på Kjerag-bolten. 

– Ville du satt deg ned i Vågen hvis noen arrangerte roing?

Sjefen så på ham. 

Han så det for seg umiddelbart. At han gikk der i egne tanker, eller med egen kåna, og Vågen var full av folk. Og noen, sannsynligvis en Beverly-gründer, plutselig ropte i en mikrofon.

– E DÅKKÅR KLAR FOR ROING, FOLKEEEEEENS, HÆÆÆÆÆÆÆ?

Hva hadde han gjort? Hva hadde kånå gjort? 

Han ville ha sett at folk i alle aldre og kjønn satte seg ned på den skitne asfalten, mange med smerter både i hode og kropp. 

Antakelig ville de aller fleste rundt ham ha gjort det. 

Kånå, som vokste opp i kirkekor, ville ha dratt i ham. Kom igjen, hadde hun sagt. Ikkje ver heilt løg. 

Hadde han satt seg ned?

Hvis han akkurat da sto ved inngangen til Beverly, og det ikke var kø, ville han definitivt ha løpt inn der før kånå fikk sagt kom i…

Hvis han sto ved Fisketorget, ville han ha bestilt fisk, gjerne kveite, for det var lenge siden. 

Hvis han sto ved Torget, kunne han bare løpt mot trappene, eller til venstre og oppover Prostebakken og inn på Sølverget, hvor han kunne ha lånt en bok. 

Det var mye han kunne ha gjort. Det fantes alltid en utvei. Alltid.