Er eksamen blitt en kilde til unødig frykt?

DEBATT: Har eksamen blitt en måte å måle kunnskap på, eller har den også blitt en kilde til unødvendig frykt?

Vi må ta eksamensangst mer på alvor. Stress før eksamen er ikke latskap. Det er ikke overdrivelse. Det er ikke svakhet. Det er en ekte reaksjon i kroppen og hodet, skriver Samah Rahmeh.

Jeg er 41 år og går i VG3. Likevel kjenner jeg det samme eksamenspresset som mange ungdommer gjør.

Jeg pleide å tro at alder og livserfaring ville gjøre slike situasjoner lettere å håndtere. Jeg har opplevd mye i livet, og jeg trodde lenge at tannpine var noe av det vondeste man kunne kjenne på. Men etter hvert har jeg forstått at det psykiske presset og stresset før en eksamen kan være like intenst. Kanskje verre. Tannpine gjør vondt i kroppen, men eksamensstress kan ta over både tankene, søvnen, pusten og pulsen.

Ventingen

I videregående skole, særlig på VG3, handler ikke eksamen bare om selve prøven. Det handler også om ventingen. For mange elever er øyeblikkene før trekkeksamen blir kunngjort blant de mest stressende i hele skoleåret. Stillheten i klasserommet, blikkene mot skjermen, følelsen av å vente på om man blir trukket ut – og i hvilket fag.

I det øyeblikket føles det ikke som om man bare venter på informasjon. Det føles nesten som om man venter på en liten dom over fremtiden sin.

Problemet er ikke at elever ikke vil bli vurdert. Vurdering er en del av skolen, og det er naturlig at man skal vise hva man har lært. Men spørsmålet er om måten vi gjør det på i dag, tar nok hensyn til elevenes psykiske helse. Har eksamen blitt en måte å måle kunnskap på, eller har den også blitt en kilde til unødvendig frykt?

En vanlig eksamen er allerede krevende fordi den måler prestasjonen din på én bestemt dag. En elev kan ha jobbet hardt gjennom hele året, men likevel prestere dårligere på eksamensdagen på grunn av stress, sykdom, dårlig søvn eller press. Likevel blir karakteren stående på vitnemålet og kan påvirke snittet. Da blir eksamen mer enn bare en faglig prøve. Den blir også en test i å håndtere press.

Ekstra stress

Trekkeksamen legger til et ekstra lag med stress. Eleven vet ikke på forhånd om han eller hun kommer opp, og heller ikke alltid hvilket fag det blir. Denne usikkerheten skaper et spesielt press. Mennesker tåler ofte mye når de vet hva som venter dem. Men det ukjente kan tømme oss for energi allerede før selve utfordringen har begynt.

Kanskje er ikke spørsmålet: Er eksamen vanskelig? Spørsmålet er heller: Hvorfor blir den psykisk tyngre når den kommer plutselig, og når vi føler at den blir pålagt oss uten kontroll?

Jeg kom til å tenke på en idé fra Mark Mansons bok The Subtle Art of Not Giving a F*ck. Han skriver om hvordan mennesker ofte tåler smerte og motgang bedre når de opplever at de selv har valgt veien. Når vi velger en utfordring, kan vi gi den mening. Men når noe viktig blir pålagt oss uten at vi har noe reelt valg, kan stresset føles mye tyngre.

Det er nettopp dette mange elever opplever med trekkeksamen. Problemet ligger ikke bare i faget eller i vanskelige oppgaver. Det ligger også i følelsen av å bli dyttet inn i en situasjon man ikke har kontroll over, og så bli forventet å være rolig som om det var helt normalt. Vi er ikke bare redde for eksamen. Vi er redde for å miste kontrollen over det som skal skje.

Det gjelder ikke livet, men ...

Noen vil kanskje si: «Det er bare eksamen. Alle har vært gjennom det.» Men en slik setning hjelper lite. Ja, eksamen er ikke slutten på livet. Men for en elev i VG3 kan den føles enorm. Den er knyttet til karakterer, vitnemål, høyere utdanning og hvordan man ser på seg selv. Når man føler at fremtiden kan påvirkes av prestasjonen på én dag, er det ikke rart at kroppen reagerer.

Derfor må vi ta eksamensangst mer på alvor. Stress før eksamen er ikke latskap. Det er ikke overdrivelse. Det er ikke svakhet. Det er en ekte reaksjon i kroppen og hodet.

Høy puls før kunngjøringen av trekkeksamen er ikke skuespill. Søvnløse netter før eksamen er ikke drama. Frykten for å mislykkes forsvinner ikke bare fordi noen sier: «Ikke tenk så mye på det.»

Spørsmålet vi bør stille, er ikke bare om eksamen er nødvendig. Vi bør også spørre hvordan vurdering kan gjøres mer rettferdig og mindre psykisk belastende. Hvordan kan vi måle elevenes kunnskap uten at skolen blir et sted der elever venter mer på angst enn på læring?

Hvordan skal skolen være?

Kanskje løsningen ikke er å fjerne alle eksamener. Men vi må våge å diskutere måten eksamen gjennomføres på. Kan overraskelsesmomentet i trekkeksamen reduseres? Kan elever få mer forutsigbarhet? Kan skolene tilby bedre støtte i eksamensperioden? Og kan vi erkjenne at eleven ikke møter opp til eksamen bare med kunnskapen sin, men også med kroppen, frykten, trøttheten og presset fra et helt skoleår?

Eksamen bør måle hva vi har lært, ikke hvor mye stress vi tåler. Skolen bør være et sted som hjelper elever med å vokse, ikke et sted der de føler at verdien deres reduseres til et ark, en karakter eller et tilfeldig trekk.

Før eksamen testes vi ikke bare i faget. Vi testes også i evnen til å tåle frykt, usikkerhet og venting. Nettopp derfor bør vi snakke mer alvorlig om eksamenspress – ikke som en liten elevklage, men som et spørsmål om psykisk helse, rettferdighet og hvordan vi ønsker at skolen skal være.