Er én av tre sørlen­dinger mot menneske­verd, Blåge­stad?

Allerede i overskriften skurrer det. For mange vil nok påstanden om at menneskeverd og likeverd ikke er politikk, fremstå som en misforståelse. Tvert imot er nettopp disse begrepene helt sentrale i mange av vår tids mest krevende politiske debatter – rundt likestilling, abort, dødshjelp og surrogati, for å nevne noen.

Innledningsvis treffer likevel Blågestad godt, med et betimelig oppgjør med hat, trakassering og hets mot skeive. Hun tar utgangspunkt i terrorskytingen mot skeive i Oslo 25. juni 2022. Men hun nevner ikke hvem som faktisk stod bak angrepet –et islamistisk motivert hatangrep.

Men så sporer kommentaren av, og blander sammen hat, hærverk og lovbrudd med noe helt annet: en legitim og demokratisk diskusjon om hvilke flaggregler som skal gjelde ved skoler og barnehager.

KrF har foreslått å vende tilbake til de retningslinjene som gjaldt fram til 2021. Det vil si at det kun er det norske og samiske flagget som skal vaie ved offentlige skoler. Det norske flagget er samlende og inkluderende og representerer nettopp noe av det Blågestad mener står på spill: Fellesverdier som frihet, menneskeverd og likeverd.

At dette ikke er noen marginal oppfatning, viser ferske tall: Én av tre sørlendinger støtter KrFs syn. Mener virkelig Fædrelandsvennens kulturredaktør at en tredel av landsdelen er motstandere av menneskeverd og likeverd?

Slik er det selvfølgelig ikke.

Mange opplever Pride-flagget som et symbol for politiske kampsaker, særlig knyttet til kjønn og identitet, som de ikke deler. Mange mener også at politiske symbol og markeringer ikke hører hjemme på barnas fellesarenaer.

Flere som selv er skeive, reiser de samme spørsmålene. Det var for eksempel en skeiv barnehagelærer som var talsperson for de 6000 foreldrene som skrev under på et opprop mot obligatorisk Pride-feiring i barnehagene i bydelen Grorud i Oslo.

Likevel mener Blågestad at det nå er på tide å «sette ned foten» overfor alle som ikke ønsker Pride-flagging i skolen. De beskrives som «marginale, ytterliggående grupper» som truer «vanlige menneskers frihet og livsutfoldelse». Da rammes én av tre sørlendinger. Og mange av oss som mener at barnas fellesarenaer ikke bør brukes til politisk markering. For Blågestad er Pride-flagget visstnok ikke politikk. Det høres nærmest ut som det kunne vært byttet ut med en vimpel der det stod «menneskeverd og likeverd», uten at noe gikk tapt. I denne logikken blir alle som har betenkeligheter rundt Pride flagging, plassert i båsen som «mot likeverd».

De mange aktivistene som har kjempet for skeives rettigheter med flagget i hånden er nok ikke nødvendigvis enig i en slik total avpolitisering av flagget. Det harmonerer også dårlig med at Stortinget har valgt å ikke flagge med Pride-flagget, nettopp fordi det er et politisk symbol. Hvorfor skulle flagget da være mindre politisk når det vaier over barnas fellesarena?

Det er ikke likeverd å tvinge alle til å slutte seg til én fortelling. Det er ikke menneskeverd å stemple dem som mener noe annet, som marginale og hatefulle. Det er faktisk politikk.

Åpen

Åpen