Er idretten egentlig så inkluderende?

Ny forskning utfordrer den etablerte sannheten om barne- og ungdomsidrett.

Barnefotballen er populær. Men er den sosialt inkluderende? Foto: Terje Pedersen, NTB

Jeg er forholdsvis nybakt fotballtrener. Rett før påske fulgte jeg sønnen og klassekameratene til deres aller første seriekamp i fotball. I en nabolagsklubb der alle kan delta, uavhengig av økonomi, og svært mange gjør det. Det er få timer i uken som fremstår mer givende enn å henge med den gjengen med åtteåringer. Gjennom idretten opplever de mestring, samarbeid, fysisk utfoldelse og sosial læring. Og haugevis med utfordringer. Man kan nesten se dem vokse som mennesker minutt for minutt.

Slik har vi det, fotballtrenere og idrettsledere over hele landet. For svært få handler det om å fostre nye verdensstjerner. Det handler om å gi barn og unge et meningsfullt fritidstilbud og positive opplevelser. Dessuten er jo idretten en viktig sosial inkluderingsarena.