Er jeg velkommen i regjeringskvartalet?

Jeg har noen ideer som jeg tror ville løftet inntrykket umiddelbart – fra regimekvartal til folkekvartal, skriver innleggsforfatteren. Foto: Aftenposten

Bak sperringene ser jeg mektig kunst, flotte nybygg og konturene av noe som kan bli en fantastisk parkgate. Men er jeg velkommen?

Kom deg bort! Det er følelsen som møter meg foran det nye Regjeringskvartalet. Her står jeg, foran et hav av advarsler og røde lys, som jeg har lært betyr «SNU» i trafikken. Ved denne inngangen, før jeg kommer til Statsbyggs nye signalbygg for vårt demokrati, møter jeg seks røde lys, seks advarsels- og forbudsskilt og tre overvåkingskameraer.

Etter mange år med forventningsfulle håp om park og byliv rundt regjeringskvartalet, ble dette et stort (og unødvendig?) antiklimaks. Bak sperringene ser jeg mektig kunst, flotte nybygg og konturene av noe som kan bli en fantastisk parkgate. Men er jeg velkommen? Det er spørsmålet jeg tar med meg, mens jeg våger meg forbi det ene røde advarselslyset etter det andre, uten sikkerhetsklarering og ID. Våger du å gjøre det samme?

Jeg skjønner sikkerhetsbehovet. Selvfølgelig må det tiltak til. Men må sikkerhet være det samme som et estetisk uttrykk jeg forbinder med forbud, kontroll og avvisning? Tenk om vi hadde klart å kombinere sikkerhet med en følelse av at byen er til for alle!

Jeg har noen ideer som jeg tror ville løftet inntrykket umiddelbart – fra regimekvartal til folkekvartal:

1. Ha sensorer knyttet til stopplysene, slik at de bare går på når noen skal inn, slik det er når tog passerer eller trikken nærmer seg et kryss. Resten av dagen er de avslått.
2. Bytt ut de røde lysene på veistolpene med gule.
3. Fjern fire av fem forbudsskilt.

Tiltakene ovenfor er nærmest gratis. Hva om vi i tillegg hadde investert litt? Vi har allerede brukt 54 000 millioner kroner her. Hvorfor ikke bli verdensledende på kombinasjonen estetikk og sikkerhet?

Her er noen eksempler:

1. Inviter kunstnere til å integrere overvåkingskameraer og lyktestolper på en måte som sier «Velkommen» i stedet for «Vi er redde for terror».
2. Bytt ut de to første veistolpene med koselige lysstolper med samme funksjon, men som gir inntrykk av at her er det lov å komme som gående. Jeg skjønner at veistolper skal ha tydelige sikkerhetsfunksjoner, men må begge settene på samme vei ha identiske sikkerhetskrav?

Disse tiltakene hadde betydd mer for Regjeringskvartalet enn mange andre kunsttiltak. For hva er vel dyr kunst når følelsen er at jeg egentlig ikke burde være her?