Er Nobels fredspris til salgs?

Norge var land nummer åtte som ble innbudt etter at Trump ble innsatt for andre gang. En stor ære ser det ut som både regjeringen og en nesten samlet norsk presse mener. Lille Norge fikk besøke Det hvite hus før mange andre mye større og mer betydningsfulle nasjoner. Tre representanter fra Norge, Støre, Stoltenberg og Huitfeldt fikk sitte i Det ovale rom sammen med de fremste regjeringsmedlemmene i USA. Og med verdenspressen til stede.

Og på møtet roste Trump kongeriket Norge opp i skyene. Norge som kongerike. Han setter nok pris på konger, Trump. Kongetittel hadde vært noe for ham. Kong Donald i kongeriket USA. «Jeg vil stå på ski! Jeg elsker Norge. Det er vakkert der, og det er vakre folk», fortsatte han å banke skrytet skikkelig inn. Vakre folk?

Men han gav seg ikke med det. For Trump verdsetter ros, er mottagelig for ros, og er sikkert av den oppfatning at også andre har samme behov som han. Og i hans verden finnes ikke skamros.

Så han fortsatte ufortrødent. «Det er virkelig en ære å ha den høyt respekterte, storslåtte statsministeren av kongeriket Norge med oss i dag, som, som dere vet, har gjort en fantastisk jobb og virkelig er en respektert leder over hele verden». Storslåtte?

Det er tvilsomt at Trump har kjennskap til den franske forfatteren Pierre Beaumarchais som ofte er sitert for sin uttalelse om at «uten frihet til å kritisere, er ros bare smiger». Og i møtet med den norske statsministeren er det tydelig at det Trump sier er bare smiger og ikke velbegrunnet ros. For de norske tilstedeværende hadde ikke noen anledning til å kritisere. Og det gjorde de heller ikke. Det kom ikke en antydning til kritikk fra de norske mot den kvalmende forestillingen i Det ovale rom. De serverte derimot smiger tilbake. Ikke like ytterliggående riktignok, men smiger uansett. I det Norske akademis ordbok defineres smiger slik: «overdreven, ufortjent ros gitt for å innynde seg».

Den norske representasjonen ville innynde seg hos Trump. Det er jo for så vidt forståelig. Norge er en underlegen part i forholdet til USA. Ikke minst militært. Og det er store muligheter for at en lett fornærmet Trump, vil finne på hevnaksjoner mot Norge.

Men så må man selvsagt spørre seg om hvorfor Trump vil innynde seg for Norge, nordmenn og de norske representantene i Det hvite hus på. Har han noen baktanker?

Selvsagt har han det.

Han er på jakt etter Nobels fredspris. «Jeg liker spørsmålet», svarte Trump på et spørsmål fra salen om han fortjente fredsprisen.

En pris fire amerikanske presidenter har mottatt. Barack Obama er den fjerde amerikanske presidenten som mottok fredsprisen. Han mottok den for sin ekstraordinære innsats for å styrke internasjonalt diplomati og mellomfolkelig samarbeid. Nobelkomiteen fremhevet hans arbeid for atomnedrustning og hans ønske om å forbedre forholdet mellom USA og den muslimske verden. Men den første var Theodore Roosevelt (1906) som fikk den for sin rolle i å framforhandle en fredsavtale mellom Japan og Russland i krigen mellom de to land. (1904–1905). Woodrow Wilson, (1919) mottok Nobels fredspris i 1919 for sin rolle som grunnlegger av Folkeforbundet. Jimmy Carter mottok Nobels fredspris i 2002. Mange år etter hans presidentperiode. Han fikk den for sin iherdige innsats gjennom flere tiår for fredelige løsninger på internasjonale konflikter.

Fire amerikanske presidenter har fått fredsprisen. Men ikke den største av de største etter Trumps mening: nemlig Donald Trump. Den mest fredsbyggende president i historien: Donald Trump. Det gnager selvsagt Trump. Og han er villig til å gi mye for å få den. Også skamros.

Men dette ønsket, som kanskje blir et krav, eller muligens en trussel, setter den norske regjering i en vanskelig situasjon. Både Støre og Stoltenberg kan sikkert framheve at Nobelkomiteen er uavhengig av den norske regjering. De har ingen innflytelse på hva som avgjøres der. Komiteen er en selvstående organisasjon. Det skjønner sikkert Trump, men han vil sikkert ikke forstå det. Slik som Kina ikke ville forstå det og straffet Norge i flere år for å ha delt ut Nobelprisen til Liu Xiaobo i 2011, «for hans lange og ikke-voldelige kamp for fundamentale menneskerettigheter i Kina». Til slutt måtte statsminister Erna Solberg krype til korset og svelge noen kameler.

For hvordan vil Trump reagere hvis han ikke får Fredsprisen? Det vet selvsagt ingen, Trump er jo uforutsigbar, men man kan jo gjøre en kvalifisert gjetning. At han vil hevne seg på Norge dersom han ikke får den, er ganske sikkert. Men hvilke hevnmuligheter har han?

Selvsagt så er det toll. Noe han for så vidt truet med i Det ovale rom allerede. Men regjeringen er sikkert oppmerksom på at Svalbard kan interessere Trump dersom regjeringen ikke gjør sitt for at han inviteres til rådhuset i Oslo for å motta Nobels fredspris den 11. desember i år. Praktisk sett er det mulig fordi det er offentlig kjent at noen har nominert Trump til Fredsprisen. Før fristen den 31. januar. Så om mer toll og krav om Svalbard kan være hevnen dersom han ikke får det som han vil. Å bli tildelt Fredspris nr. 106.