Erna og Sylvi: Ukraina-støtte er viktigere enn handlingsregelen

– Handlingsregelen står ikke i veien for å gi økt støtte til Ukraina. Vi mener det er substansen i saken som må avgjøre det og ikke handlingsregelen, sier Erna Solberg. 

Da Jens Stoltenberg for første gang ble statsminister innførte han i 2001 en regel som begrenser hvor mye penger regjeringen kan hente ut fra Oljefondet og bruke når de skal lage statsbudsjett. For tiden er denne grensen på tre prosent av fondet, som tilsvarer den forventede avkastningen.

Men lederne for Høyre og Frp slår nå fast at grensen på tre prosent er noe regjeringen ikke må la seg begrense av når de skal foreslå betydelige økninger i støtten til Ukrainas forsvarskamp mot Russlands aggresjonskrig.

VIL GI MER: Sylvi Listhaug. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Solberg mener Ukraina-krigen er en situasjon som er dekket av unntaksreglene i handlingsregelen. Hun peker på at pengene i hovedsak vil bli brukt utenfor Norges grenser og dermed ikke ha direkte effekt på norsk økonomi.

– Det er ikke den 3 prosentregelen som er avgjørende. Dette går innenfor det som var unntaksbitene da vi forhandlet.

– Regjeringen kan bare se bort fra den i denne sammenhengen?

– Ja. Vi mener det er viktigere å se hva vi kan få ut av de pengene, hvilken effekt kan vi ha og hva bidrar pengene til. De pengene som skal brukes i Ukraina, de kommer ikke til å påvirke norsk økonomi. Det ligger også inne i handlingsreglene at man kan gjøre i ekstraordinære situasjoner, og vi er mer opptatt av at vi skal gi effektiv og god hjelp til Ukraina, sier Solberg.

Med utgangspunkt i markedsverdien av Oljefondet ved utgangen av første halvår 2024, som er grunnlaget for statsbudsjettet i 2025, kunne regjeringen økt støtten til Ukraina med 72 milliarder kroner uten å bryte handlingsregelen.

Hun får støtte fra Sylvi Listhaug i at handlingsregelen ikke må være en begrensning for støtten til Ukraina.

– Ja. Vi er for at vi skal gi mer til Ukraina, og vi har også muligheter for å bruke mer enn handlingsregelen tilsier, sier Sylvi Listhaug.

Men hun vil helst skaffe penger til Ukraina ved å gjøre betydelige kutt i statsbudsjettet på andre områder.

STØTTER UKRAINA: Erna Solberg og Sylvi Listhaug. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

– Det kan ikke være bare tut og kjør og mer til alt. Nå må også andre partier begynne å prioritere. Frp har vist tydelig lenge at vi ønsker å kutte, prioritere kjerneoppgavene. Nå er det på tide at flere er ærlige med befolkninga og sier at vi ikke kan bruke mer penger til alt, det må komme noen kutt, sier Listhaug, før hun lister opp havvind, batterifabrikker og bistand som områder hvor hun vil gjøre kutt i mangemilliardersklassen.

Tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er ikke like lysten på å åpne hvelvet i Norges Bank på vidt gap, selv om han for første gang også signaliserer et ønske om en voldsom økning i Ukraina-støtten.

Han mener støtten må fortsette innenfor handlingsregelens treprosentsgrense.

– Det er en generasjonskontrakt som skal være der. Og vi må også tørre å omprioritere. Men det er stort løft jeg mener at vi nå skal ha i støtten til Ukraina. Jeg tror det kommer til å bli snakk om flertalls milliarder kroner, sier Vedum.

Jonas Gahr Størst! Brakmåling for Ap-lederen

Statsminister Jonas Gahr Støre er fortsatt hemmelighetsfull om hvilket beløp regjeringen vil legge på bordet når han møter de parlamentariske lederne i Stortinget klokken 16.30 torsdag.

Men det vil bli innenfor handlingsregelen, slår han fast.

LIKER HANDLINGSREGELEN: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

– Man bør ikke bryte handlingsregelen. Men jeg mener at vi innenfor den handlingsregelen som er, så skal vi legge frem forslag som står seg godt, sier Støre.

Han stiller seg undrende til diskusjonen.

– Jeg har ikke sett forslag fra Høyre eller Frp om beløp til Ukraina som bryter handlingsregelen, sier Støre.