Espen Barth Eide om USA: - Skal forbli i Nato

FAMILIEBILDET: Marco Rubio sto i første rekke mellom Nato-sjef Mark Rutte og Storbritannias David Lammy på det tradisjonelle Nato-familiebildet torsdag. Espen Barth Eide fikk plass i bakerste rekke. Foto: OLIVIER MATTHYS / EPA / NTB

I et lukket møte med sine Nato-kolleger, har USAs utenriksminister Marco Rubio forsikret sine europeiske kolleger at USAs forpliktelser ligger fast.

• 

• Alf Bjarne Johnsen

rapporterer fra Brussel Torsdag 3. april kl. 17:39

– Rubio har vært veldig tydelig på at USA står bak Nato, skal forbli i Nato, at artikkel fem gjelder, og at de ønsker et godt samarbeid med alle sine allierte. Det var veldig tydelig kommunisert, sier den norske utenriksministeren Espen Barth Eide (Ap).

– Russland vil fortsatt være hovedtrusselen mot Nato, også etter at krigen Ukraina tar slutt, la han til.

Toll-sjokket

Marco Rubio kom til Brussel få timer etter at president Donald Trump hadde sendt globale sjokkbølger ved å innføre høye tollsatser mot så å si hele omverdenen.

Også USAs 30 allierte land i Europa får merke USAs tollmur: 20 prosent på alle varer fra EU-landene, og 16 prosent på import fra Norge.

Tollkrigen som nå er i gang, har fått Espen Barth Eide til å trekke fram artikkel to i Nato-traktaten fra 1949.

Den sier at landene skal avstå fra å bruke økonomisk makt mot hverandre, og heller legge til rette for økonomisk samarbeid.

– Jeg leste opp artikkel to, sier Eide.

– Jeg minnet om at en av grunnene til at landene som er med her, ikke har vært sikre men også rikere, at vi har handle med hverandre og hatt et tett økonomisk samarbeid. Det fikk jeg mye god respons på, forteller han.

– Hvordan svarte Rubio på dette?

– Jeg snakket etter Rubio. Men jeg tror han skjønte poenget, og det var ganske mange europeiske land som var enige, sier utenriksministeren.

Nord for tre prosent

På vei inn til møtet i Nato torsdag morgen, sendte den amerikanske utenriksministeren ut en melding om at USA ønsker et nytt mål i landenes forsvarsutgifter på fem prosent av nasjonalproduktet.

For Norges del ville et slikt Nato-mål doble dagens forsvarsbudsjett. Selv ikke USA bruker mer enn drøyt tre prosent til militære formål.

På VGs spørsmål, sa Natos generalsekretær Mark Rutte at Mark Rutte medlemslandene sannsynligvis kommer til å ende på et mål som ligger «nord for tre prosent»:

– Den europeiske og kanadiske delen av alliansen kartlegger nå hvor manglene våre ligger, og når vi har identifisert de manglene og behovene, så ender vi sannsynligvis på et nivå som ligger nord for tre prosent, svarte Rutte.

Ikke betingelse

USAs president har tidligere uttalt seg slik at land som yter mindre inn til forsvars-fellesskapet, risikerer å ikke få amerikansk bistand om de skulle bli angrepet.

Men det gjentok ikke Rubio på torsdagens Nato-møte:

– Han fremfører ikke dette som en betingelse, at man bare støtter Nato hvis landene betaler. Men samtidig er det et veldig tydelig budskap om at de europeiske landene tar et større ansvar for sikkerhet i Europa. Og det synes jeg selv også at vi skal gjøre, sier Eide.

Han presiserer at diskusjonen om et eventuelt nytt prosentmål i Nato ikke er kommet langt. Beslutningen vil eventuelt bli tatt på Nato toppmøte i den nederlandske byen Haag i juni. Og i Nato må alle land være enige før noe kan vedtas.