Et alvorlig svik mot kjernen i Jesu budskap

I juletida, når vi feirer Jesu fødsel, barnet som ble lagt i en krybbe, som ble sendt til verden som et tegn på Guds kjærlighet til alle mennesker, da kan jeg ikke tie når kristen tro brukes til å begrense hvem som får elske og bli elsket. For meg handler julas budskap ikke om grenser for kjærlighet, men om at Gud valgte å komme oss nær, akkurat slik vi er.

Påstanden i den såkalte Felleskristne erklæringen om at ekteskapet mellom én mann og én kvinne er den eneste legitime rammen for kjærlighet og samliv, og at alle andre former for kjærlighetsforhold bryter med både skapelsen og Jesu radikale kjærlighetsbudskap, er ikke bare teologisk snever. Den er et alvorlig svik mot kjernen i Jesu budskap.

For Jesus kjærlighetsbud bygget ikke på kontroll av andres kjærlighetsliv. Han bygget den rundt ett radikalt prinsipp: Nestekjærlighet.

Jesus reduserte ikke mennesket til kjønn, seksualitet eller samlivsform. Han så mennesket fullt og helt. Han møtte dem som samfunnet og de skriftlærde hadde stemplet som «feil», «urene» eller «avvikere», med verdighet, nærvær og kjærlighet. Det er derfor et direkte maktmisbruk å påberope seg Jesu navn for å legitimere en lære som fratar disse mennesker retten til å elske, å bli elsket og å leve i forpliktende fellesskap.

Idet erklæringen stemplet kjærlighetsforhold utenfor heterofilt ekteskap som uforenlige med Jesu menneskesyn, blir det tydelig at motivasjonen ikke er omsorg eller nestekjærlighet, men et religiøst motivert behov for regulering av menneskers kjærlighetsliv.

Det å avvise kjærlighet mellom to mennesker kan ikke kalles kristen moral, det strider mot selve kjærlighetsbudet.

Det samme er å hevde at skapelsesteologien gir én eneste gyldig livsform, er en grov forenkling av både Bibelen og virkeligheten. Skapelsen vitner ikke om ensretting, men om mangfold. Det å late som om Gud skaper mennesker med evne til kjærlighet, for så å forby dem å bruke den, det er å gjøre Gud til en hersker som undertrykker frihet, ikke en kilde til kjærlighet.

Når kristne Bibeltekster brukes til å legitimere ekskludering, skam og livslang ensomhet for mennesker som ikke passer inn i en snever teologisk mal, da er det ikke evangeliet som forsvares, det er rein religiøs diskriminering.

Alle mennesker er Guds skapninger. Ikke noen. Ikke de «riktige». Ikke de «tilpassede». Alle.

Og enhver teologi som nekter mennesker retten til kjærlighet, gjensidighet og verdighet, kan ikke hevde å stå i Jesu etterfølgelse, men den står i direkte motsetning til hans liv, lære og kjærlighetsbud.

Dette er ikke et forsvar for «seksualitetsmangfold». Det er et forsvar for menneskeverd.