«Et angrep på en kunnskaps- og lovbasert arealforvaltning»

I slutten av desember sist år hadde Dagens Næringsliv et oppslag om en dispensasjon som Farsund kommune hadde innvilget for en ny fritidsbolig i 100-meterbeltet i Spind. Saken fikk stor oppmerksomhet særlig fordi det dreide seg om familien til statsråd Kari Nessa Nortun.

Statsforvalteren engasjerte seg og antydet at kommunens vedtak kunne bli omgjort. Det har så utløst et stort engasjement om arealforvaltning, spesielt myndighetsutøvelse.

Lokalpolitikere herunder flere ordførere har hevdet at statsforvalteren har for stor makt og innflytelse over kommunene i arealsaker, og at det svekker det lokale selvstyret. Ordførere fra Agder har reist til møte i kommunal- og distriktsdepartementet, og for en kort tid tilbake var statsråd Skjæran til stede på et møte i Kristiansand om boligbygging som Næringsforeningen i Kristiansansregionen arrangerte. Der ble også spørsmålet om arealforvaltning, spesielt strandsona tatt opp. Signalene fra politikere og andre er at det kommunale selvstyret i arealsaker, spesielt dispensasjoner må styrkes og statsforvalterens innsigelsesmyndighet reduseres tilsvarende.

Naturvernforbundet har i lang tid engasjert seg i arealforvaltningen overfor kommunene både ved reguleringsplaner og dispensasjonssaker. Gjennom arbeidet vårt har planarbeid blitt stoppet fordi kunnskapsgrunnlaget for naturverdier er utilstrekkelig eller ved ulovlige fattede vedtak. Bakgrunnen for engasjementet vårt, er for å bidra til at ulovlige tiltak ikke blir gjennomført. Det er også å ta statsråd Bjelland Eriksens oppfordring til følge når han som en kommentar til Naturavtalen om forbruket av natur i Norge i Dagsnytt Atten uttalte: «Vi må få til en holdningsendring». Det gjelder i høyeste grad i Agderkommunene som sammen med Buskerud er de to verste naturforbrukende fylkene i landet. NRK og TV 2 har gjort viktig og prisverdig opplysningsarbeid om naturtap, og Agder fylkeskommune som har sammenfattet det utbyggingspotensialet som foreligger i fylkets 25 kommuner fram mot 2040 til å omfatte 430 km2 intakt natur!

Norge har forpliktet seg til å verne 30 % av naturen vår i løpet av bare fire år. Kommunene må ta denne nasjonale forpliktelsen inn over seg og bidra gjennom å vedta et forpliktende mål om å redusere naturforbruket, eksempelvis et vedtak om arealnøytralitet.

Arealforvaltning er strengt lovregulert, og det vi og statsforvalteren stadig registrerer, er at kommunene gjør ulovlige vedtak. Når derfor lokalpolitikere med flere beklager seg over statsforvalterens rolle, er det å rette baker for smed. Kommunene må rette søkelyset mot egen arealforvaltning, stoppe reguleringsplaner som åpner for nedbygging av intakt natur og i dispensasjonssaker fatte lovlige og ikke rene politiske vedtak. Det er da ikke så vanskelig?

Naturvernforbundet tolker derfor angrepet mot statsforvalterens oppgave i arealsaker som et angrep på en kunnskaps- og lovbasert arealforvaltning. Forvalteransvaret for vårt felles livsgrunnlag er lagt til kommunene. Det er et stort ansvar, og foruroligende om statsforvalterens råd ikke blir lyttet til.

Hanna Jarstø Ervik og Alf Holmelid fra Naturvernforbundet i Kristiansand

Ragnhild Nilsen og Peder Johan Pedersen fra Naturvernforbundet i Agder