Et avgjørende ord til forsvar for Mette-Marit

20 hours ago 1

Men jeg mener at en nærmere analyse viser at denne tolkningen bygger på antagelser som ikke står i teksten. Tvert imot peker selve formuleringen mot en helt annen forklaring.

Den dominerende oppfatningen i både redaksjonelle og sosiale medier etter NRKs intervju med kronprinsesse Mette-Marit, der hun sa at hun ikke husker hvorfor hun skrev «Enig, det så ikke bra ut :)» til Jeffrey Epstein etter først å ha googlet ham, synes fortsatt å være at hun ikke er sannferdig, og derfor må ha visst at hun pleiet omgang med en person dømt for overgrep mot en mindreårig.

Implikasjonene av dette er imidlertid så alvorlige at særlig de redaktørstyrte mediene skylder å gjøre alt de kan for å finne ut om forklaringen kan være en annen. Her mener jeg de fleste av dem har sviktet.

En av de få som har lagt seg litt i selen for å sannsynliggjøre at kronprinsessen både er troverdig og sannferdig, er redaktør Nils August Andresen i Minerva.

Jeg er enig med ham i at mange medier i resten av pressen har gjort lite annet enn å konkludere med at hun må huske hvorfor hun skrev meldingen til Epstein, og at hun derfor lyver når hun sier hun ikke gjør det.

Samtidig har jeg kritisert Andresen for sviktende begrunnelser, blant annet for å skrive at det er «mulig at hun ikke fant noe da hun googlet», fordi dette jo beviselig er feil, siden Mette-Marit selv skriver at hun fant noe «som ikke så bra ut».

Imidlertid har jeg etter hvert snudd og deler nå hans konklusjon, om enn med en annen begrunnelse.

Jeg tror nemlig det beste argumentet for at Mette-Marit er sannferdig, ligger innbakt i det samme sitatet som nå er på alles lepper, og som har skapt så mye kritikk mot henne.

I utgangspunktet er jeg enig i at Mette-Marits påstand om at hun ikke husker hvorfor hun skrev «Googlet deg etter forrige e-post. Enig, det så ikke bra ut :)», virker veldig vanskelig å tro på. Hva annet enn at Epstein er en dømt seksualforbryter skulle det være, så lenge dette nettopp var det han nylig var dømt for?

Imidlertid synes det at hun eventuelt skulle reagere med et smilefjes på en så alvorlig informasjon å være så vidt usannsynlig at det i seg selv peker mot andre forklaringer.

Jeg finner det personlig helt umulig å tro på at det forholder seg slik, og har da også kommet frem til et par alternativer som fremstår langt mer sannsynlige, og som kan forklare det hele.

Så la meg gi det et par forsøk.

Det første alternativet går enkelt og greit ut på at det Mette-Marit har googlet, ga et resultat som dreier seg om noe helt annet og langt mer prosaisk enn Epsteins domfellelse for seksuelle overgrep. Lite sannsynlig? Mulig.

Men det er åpenbart mye mer sannsynlig enn at det å lese om hans seksuelle forbrytelse skulle få henne til å synes at et smilefjes var en passende reaksjon.

Det andre alternativet har å gjøre med hvordan hun formulerer seg i e-posten.

Den franske filosofen Jacques Derrida er mest kjent for å ha utviklet en metode for vurdering av tekst kalt dekonstruksjon. Hans poeng er blant annet at ingen tekstanalyse er endelig, og at tekster kan inneholde betydninger som er skjult for den som leser og tolker.

Vi har ikke mye tekst her, men litt har vi, så la oss forsøke oss på en dekonstruktiv lesning av Mette-Marits to korte setninger.

Poenget med en slik lesning er ikke å forsvare eller angripe personen som har skrevet teksten, men å undersøke hvilke forutsetninger vi selv legger inn når vi tolker den.

Ofte viser det seg nemlig at det som fremstår som en opplagt betydning, i virkeligheten hviler på flere antagelser som ikke står i selve teksten.

Alt vi har, er altså dette sitatet: «Googlet deg etter forrige e-post. Enig, det så ikke bra ut :)», men det betyr ikke at vi ikke kan si en god del mer om hva som må ha foregått av kommunikasjon mellom de to i forkant.

Man kan jo for det første ikke være enig i noe som ikke er sagt.

Ordet «enig» viser derfor her tilbake på en tidligere e-post, som vi ikke har. Setningen forutsetter at Epstein har skrevet noe som Mette-Marit så gir sin tilslutning til.

«Enig» må altså uansett bety at det er snakk om en sak de to også har kommunisert spesielt om i forkant av hennes google-søk, og at Epstein selv på en eller annen måte har oppfordret henne til å gjøre dette søket.

Hva vi videre vet om Epstein, ikke minst fra hans enorme evne til å bygge nettverk, er at han må ha vært en svært dyktig kommunikator, og at han også var svært manipulerende.

Hvis vi så legger til grunn at han ønsket å fremstå i et best mulig lys, er det naturlig å anta at han har lagt føringer i forkant for det google-søket han oppfordret Mette-Marit til å gjøre.

Denne kommunikasjonen finnes ikke tilgjengelig for oss, men den må ha foregått, for uten den gir ordet «enig» absolutt ingen mening.

Epstein kan altså i forkant av hennes google-søk selv ha sagt eller skrevet noe slikt som: «Se på dette, det ser ikke bra ut, men det forholder seg faktisk helt annerledes», for så å gi en forklaring på det hele.

Hva som ble kommunisert i forkant av Mette-Marits e-post, blir selvsagt spekulasjoner, men at Epstein har uttrykt noe om et eller annet som finnes å lese om ham på nett, og at dette ikke tar seg så godt ut, er ikke oppe til debatt, for det bekreftes av at Mette-Marit sier seg «enig» etter å ha googlet.

Om det hun søkte på var dommen for seksualovergrep, hvor sannsynlig er det da at hun ikke husker hva det var?

Men hvor sannsynlig er det at Epstein nærmest ber henne søke opp informasjon som bekrefter at han er en dømt seksualforbryter og at Mette-Marit som reaksjon på denne informasjonen svarer med et smilefjes?

Jeg finner det, for å si det mildt, svært usannsynlig at det forholder seg slik, for det vil måtte bety at kronprinsesse Mette-Marit ikke bryr seg om seksuelle overgrep mot mindreårige.

Spørsmålet blir så: Hva slags utsagn ville det være naturlig for Mette-Marit å svare «enig» på?

Den dominerende tolkningen, både i landets redaksjoner og i sosiale medier, synes å være et hendelsesforløp som går omtrent slik: Hun googler Epstein, finner at han er dømt for alvorlige overgrep, og svarer deretter «enig, det så ikke bra ut :)».

Rent språklig er dette selvsagt fullt mulig, men for de aller fleste av oss er dette ikke den mest naturlige måten å reagere på i en slik situasjon. Langt derifra.

Og det må vi nesten legge til grunn at også gjelder Mette-Marit.

Hvis man nettopp har oppdaget at en nær bekjent eller venn er dømt for alvorlig kriminalitet, er det mer nærliggende med reaksjoner som uttrykker sjokk, skuffelse, sinne eller lignende.

Et smilefjes er totalt upassende, og derfor tilsvarende usannsynlig.

Det passer langt bedre med en situasjon der den andre parten selv har sagt noe i retning av: «Du bør google meg, det ligger ting der som ikke ser bra ut, men som ikke stemmer», eller «som vi snakket om sist, det står mye rart om meg på nettet, og det er vanskelig å beskytte seg mot alt».

I en slik sammenheng blir svaret «enig, det så ikke bra ut» en høflig bekreftelse på at hun har sett det samme som han advarte om, uten at det nødvendigvis innebærer at hun har gått videre og satt seg mer grundig inn i hva saken faktisk gjelder.

Dessuten: På tidspunktet for e-postutvekslingen mellom Mette-Marit og Epstein var Wikipedia, med sin demokratiske innretning der hvem som helst i realiteten kunne skrive om hva eller hvem de ville, nærmest notorisk beryktet for artikler med falske beskyldninger mot navngitte personer, ofte med anklager om seksuelle overgrep.

Dette rammet både Torbjørn Jagland og Jens Stoltenberg tilbake på 2000-tallet.

Så selv om man der kunne lese, som sant var, at Epstein var dømt for seksuelle overgrep, er det langt fra utenkelig at Epstein kan ha fremstilt det som at han var blitt utsatt for samme type løgnaktig ryktespredning, og at «det ser ikke bra ut».

Igjen er dette en spekulasjon, men den gir mye mer mening til Mette-Marits kommentar, og er derfor mer sannsynlig enn at hun skal ha avgitt et smilefjes som kommentar til Epsteins seksuelle overgrep mot en mindreårig.

Også pronomenet «det» er viktig.

Hun skriver ikke hva «det» viser til. Det kan være en artikkel, et rykte, et gammelt oppslag, en overskrift eller en generell negativ omtale.

Likevel har mange lest setningen som om «det» helt sikkert viser til dommen mot Epstein.

Denne sikkerheten kan ikke utledes fra teksten; den oppstår kun i hodet til den som leser.

Smilefjeset er i den offentlige debatten av mange blitt lest som en bagatellisering av alvorlig kriminalitet, men nettopp fordi en slik tolkning innebærer at Mette-Marit utviser total likegyldighet overfor overgrep mot mindreårige, blir det hele så vanskelig å tro på at smiletegnet heller fremstår som et slags bevis på at forklaringen må være en annen.

Det avgjørende punktet er at setningen hele tiden peker mot noe vi ikke ser: den forrige e-posten.

Uten den mangler vi premisset for svaret.

Likevel behandles formuleringen ofte som om den alene beviser hva hun visste og hva hun mente.

En dekonstruktiv lesning viser hvor risikabelt det er å trekke bastante konklusjoner fra en tekst der viktige deler av sammenhengen er fraværende.

Poenget er: Den harde tolkningen som har festet seg i offentligheten, er absolutt ikke den eneste mulige og heller ikke den mest sannsynlige og språket i e-posten gir ikke grunnlag for å presentere den som selvsagt.

Når man leser Mette-Marits formulering langsomt og bokstavelig, fremstår den snarere som et forsiktig, bekreftende svar på noe Epstein allerede har forklart, enn som en bevisst aksept og likegyldighet overfor alvorlige forbrytelser.

Et uttømmende og fullstendig svar på hva som har skjedd i denne saken får vi kanskje aldri.

Alt vi kan gjøre er derfor å vurdere hva som er mest sannsynlig, basert på en analyse av hva vi faktisk har å forholde oss til.

Tror du på Mette-Marits forklaring?

aNei, hun var ikke ærlig i intervjuet bJa, jeg tror på hennes forklaringcJeg er usikker, stoler ikke på henne

Den leder meg til en konklusjon om at Mette-Marit er sannferdig, både om det hun husker og det hun har glemt.

Jeg fristes til å avslutte med et retorisk spørsmål:

Alle dem, i det minste i pressen, som åpenbart føler seg sikre på at Mette-Marits smilefjes er hennes direkte reaksjon på at hun har lest at Jeffrey Epstein er dømt for seksuelle overgrep mot en mindreårig (les gjerne den slutningen en gang til!), bør i det minste stille seg følgende spørsmål: Hvor sannsynlig er det at det forholder seg slik? Hvor sannsynlig er det at vår kronprinsesse synes denne informasjonen fortjener et smilefjes, og at hun dermed viser at hun ikke bare er likegyldig til overgrep mot barn, men også finner det litt småmorsomt? Hvor stor er sjansen? 30 prosent? 10? 5?

Personlig finner jeg den ikke-eksisterende.

Men la oss, for argumentets skyld, si at den er 5 prosent. Vel, da må det jo bety at det er minst 95 prosent sjanse for at forklaringen på hennes «Googlet deg etter forrige e-post. Enig, det så ikke bra ut :)» er en ganske annen.

Her er hva hun selv sa i intervjuet med NRKs Petter Oulie-Hauge:«Jeg håper og tror at hvis jeg hadde funnet informasjon som gjorde at jeg skjønte at han var en overgriper, så hadde jeg ikke skrevet smilefjes bak. Såpass godt kjenner jeg meg selv.»

Jeg tror henne.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article