Et håp i mørket

3 hours ago 1

Sammen med moren sin forsøker han å få tilbake litt varme. I koppen har han varm te. Kroppen er kald.

VG er øst i Ukrainas hovedstad Kyiv. Her er det svært mange leiligheter uten strøm og varme etter en rekke massive, russiske angrep.

Onsdag morgen ble byen rammet av en ny runde eksplosjoner.

President Volodymyr Zelenskyj erklærte unntakstilstand i energisektoren.

Utenriksminister Espen Barth Eide har også fått kjenne på alvoret. Han måtte tilbringe en del av natten i et bomberom natt til tirsdag. På dagen hadde han delt ut milliarder i krisestøtte til nettopp strøm og varme i Ukraina.

Olexii er ikke på skolen nå. Den er stengt. Kulden, som har lagt seg som et lokk over Kyiv, og mangelen på strøm og oppvarming, gjør det umulig å gjennomføre undervisning.

– Noen av mine venner forsøkte å gå på skolen mandag, men det var altfor kaldt. De kom hjem igjen, forteller han.

Det hjelper ikke mye å være hjemme fra skolen for ham. I leiligheten er det nå ti grader.

– Det er vanskelig. Jeg må kle meg med flere lag klær, og så legger jeg alt jeg har over meg for å få sove.

Moren Halyna (52) sitter ved hans side sammen med den 85 år gamle naboen Olha. På bordet ligger mobiltelefoner og powerbanks til lading. I fire dager har situasjonen vært krevende.

– Dette er første gang at strøm og varme har vært borte så lenge. Og så akkurat nå, når det er så iskaldt i luften, sier Halyna.

Russland har trappet opp angrepene mot Ukraina. Det rammer kritisk infrastruktur, og dermed også befolkningen. Til uken meldes det at temperaturen kan falle til minus 24.

– I dag startet fienden et angrep med en intervall på ikke mer enn fem dager etter det forrige. Vi ser at fienden går all-in og bruker alle sine krefter på å ødelegge energisystemet, sa den ukrainske viseenergiministeren Mykola Kolisnyk tirsdag.

Men ukrainerne er raske til å finne løsninger:

Myndighetene lapper sammen strømforsyningen så raskt som mulig. Og kreativitet er avgjørende for at folk skal klare seg.

Olexii, moren og naboen har funnet en måte å overleve de nettene på. De har gass i leiligheten, som de bruker til å varme vann. Så fyller de det over på plastflasker som legges ved føttene når de skal sove.

– Flaskene holder på varmen et par timer. Så står vi opp og gjentar det, forteller Halyna.

Folk kommer og går fra teltet, som er satt opp mellom en rekke store boligblokker. Utenfor bråker et aggregat. Trærne er dekket av is og blinker som krystaller når solen slipper fram noen stråler.

Når strømmen kommer tilbake, er usikkert.

Flere ganger i døgnet forsvinner den. Folk varsles via en telefonapp. Gatelysene går i svart. Boligblokker blir mørke. Butikker, kafeer, hoteller og offentlige bygninger har aggregater som høres over alt.

Hos familien til Anton (38) og Sasha (37) på motsatt side av Kyiv er et stort, kinesisk batteri blitt løsningen og redningen. Etter at russiske missiler traff strømforsyningen natt til tirsdag, har de vært uten elektrisitet.

Huset de leier er fortsatt pyntet etter julefeiring. I gangen kaster et par batteridrevne lamper et blått lys mot veggen. I stuen henger lyslenker som kan lades opp. Det er godt og varmt.

Her bor paret sammen med sine 12 år gamle tvillingdøtre Adelaida og Marharyta og sønnen Mark på 14.

– Vi har ikke hatt strøm siden klokken fem i morges. Den skulle ha vært tilbake for fire timer siden, sier Sasha. Hun skrur på en lyslenke på badet. Det blir badet i lilla farger.

Utenfor forsvinner siste rest av dagslys. Det snør lett. Dette er den kaldeste perioden Ukraina har opplevd siden Russland invaderte for snart fire år siden.

– Batteriet vi kjøpte fra Kina i 2023 er vår løsning. Det lades når vi har strøm. Når den forsvinner, sørger det for å gi strøm til pumpen som presser varmtvann inn i rørene og radiatorene i huset, forteller hun.

Vannet varmes av gass, som de fortsatt har.

Vanligvis er strømmen borte i kortere perioder. Batteriet har aldri falt til under 75 prosent. Dette er første gangen de opplever det. Blir det helt krise, kan hele familien trekke inn i stuen, og de kan fyre i peisen. De har også muligheten til å hente et aggregat.

– Vi har kjøpt inn lys som går på batteri, vi kan lade telefoner og radiatorene er varme. Om dette varer lenge, er vi forberedt på å ta imot folk som ikke har denne muligheten til å holde det varmt.

For barna er nok det tyngste fraværet av mobiltelefoner og PC-er. Tvillingene Adelaida og Marharyta sitter på sengen sin og venter.

Familien har innført restriksjoner på telefonbruk for å spare strøm. Sønnen Mark er heldigvis glad i å lese bøker.

– Det er klart det er kjedelig når jeg ikke kan sette meg ned foran datamaskinen, sier 14-åringen.

Sasha prøver å gjøre barnas liv så bekymringsfritt som mulig. I huset de leier har de egne rom. De har gass til å lage mat. Og når strømmen kommer tilbake, har de varmtvann i kranene.

Men når flyalarmen uler om nettene, samles de alle fem i gangen.

– Vi har madrasser stående klare i gangen. Vi legger oss på gulvet, hele familien sammen. Her er det tryggeste stedet i huset på grunn av yttervegger og veggene i gangen, forklarer hun. Barna synes det er koselig.

– I natt vekket ikke mannen min oss. Han så på Telegram at missilene ikke var på vei mot vårt nabolag, så da lot han oss få sove.

De har opplevd mer skremmende ting enn flyalarmer. Da Russland gikk inn i Ukraina, flyktet de til en landsby utenfor Kyiv. Noen dager senere så de lange kolonner med russiske kjøretøy utenfor huset de bodde i.

– Da valgte vi å flykte. Vi endte til slutt opp i Portugal i seks måneder før vi returnerte hjem, sier Sasha.

I Kyiv er både hun og mannen i jobb. Og huset deres er forberedt på lange perioder uten strøm.

– Russerne har gjort dette under hele krigen. Men den siste tiden er det blitt flere angrep og vanskeligere å stoppe. Det gjør noe med moralen til folk. Mange blir sinte, og det er tungt når vi ikke får planlegge livene våre, sier hun.