Et varselskudd for alle som er involvert i kraftberedskap i Norge

Spania og Portugal ble mandag rammet av et massivt strømbrudd. Bildet er tatt i Madrid 28. april. Foto: Violeta Santos Moura, Reuters/NTB

Strømbruddet i Spania og Portugal må være et varselskudd for alle som er involvert i kraftberedskap i Norge.

Direktøren i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Kjetil Lund sier at Norge har et robust kraftsystem, men at slikt også kan hende her. Han mener at hendelsen vil få betydning for arbeidet med kraftberedskap i Norge (NRK, 29. april).

Stabil kraftforsyning er en viktig del av totalforsvaret. Det kom klart til uttrykk i Totalberedskapskommisjonens utredning, som ble fremlagt juni 2023. Da «kriseloven» ble diskutert på Stortinget og i NRKs «Debatten» uken etter påske, ble bortfall av strømforsyning nevnt som et scenario. Lovforslaget er en oppfølging av en anbefaling fra kommisjonen. Nylig var nødnettet ute av drift på grunn av strømbrudd. Betydningen av stabil kraftforsyning ble da lagt vekt på, men det varte ikke lenge.

Totalforsvaret fikk fornyet oppmerksomhet etter Russlands annektering av områder i Ukraina i 2014. Den militære delen er besluttet oppgradert. Men den sivile siden av totalforsvaret er ikke tilgodesett med et tilsvarende omfattende «løft» selv om Totalberedskapsmeldingen, som ble fremlagt i januar, fremsetter noen tiltak. Tiltakene gjelder i stor grad langsiktige planer og nevnte lovendring, men det tas ikke konkret stilling til alle kommisjonens anbefalinger.

Neste år blir nevnt som «totalforsvarsåret». I lys av nye trusselvurderinger og strømbruddet nå bør alle tiltak fremskyndes. Kraftsystemet må vies spesiell oppmerksomhet.

Sabotasje mot kraftsystemet er sannsynlig

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fremla Nasjonal trusselvurdering (NTV) i februar. NTV beskriver trusselsituasjonen slik:

«Siden slutten av 2023 har russisk etterretning gjennomført flere titalls sabotasjeaksjoner og forstyrrende aktiviteter.»

PST sier videre at det er sannsynlig at russisk etterretning vil forsøke å utføre slike aksjoner mot mål i Norge i 2025. Infrastruktur i kraftforsyningen nevnes som aktuelle mål.

Trusselsituasjonen for kraftforsyningen er utredet i en rapport utgitt av NVE 13. februar 2025. Rapporten beskriver situasjonen slik:

«Basert på kraftforsyningens betydning for Norge og Nato, samt hendelser i den senere tid, er det grunn til å frykte sabotasjeangrep mot norsk kraftforsyning.»

Rapporten er en god gjennomgang av alle trusselelementene og et nyttig grunnlag for beredskapsplanlegging i hele kraftsektoren. Den sier at sårbarheten vil øke når alle systemet blir modernisert, uten at konkrete tiltak beskrives.

Et overbelastet kraftsystem er sårbart

Knapphet i strømforsyningen og behov for oppgradering er godt dokumentert. Riksrevisjonen fremla en rapport om kapasiteten i strømnettet 18. mars 2025. Flere kritikkverdige forhold blir påpekt:

«Riksrevisjonen vurderer at Energidepartementet ikke har sørget for en samordnet og helhetlig styring av nettutviklingen som ivaretar nærings-, natur- og klimamål. Dette kan forsinke omstillingen til lavutslippssamfunnet og er etter Riksrevisjonens vurdering kritikkverdig.»

Rapporten sier at nettet er «fullbooket», og at Statnett og nettselskapene ikke har økt kapasiteten i nettet i takt med behovet.

Det Norske Veritas (DNV) utgir jevnlig rapporten «Energy Transition Outlook». Den siste sier at Norge vil få et kraftunderskudd tidlig på 2030-tallet.

Arbeidsorganisasjonene og industrien i Grenland presenterte en urovekkende analyse av forsyningssituasjonen 11. april i år. Problemer med strømforsyningen settes i forbindelse med etablering av et datasenter i Skien. Unormale situasjoner er ikke tatt inn i disse vurderingene. Med kapasitetsproblemer ved normal drift er sårbarheten ved sabotasje stor. Flaskehalsene i strømnettet er årsaken til prisforskjeller mellom regionene (prisområdene) og er stadig nevnt som et problem. God kapasitet i kraftlinjene mellom regionene (transmisjonsnettet) er også en viktig beredskapssak og bør få oppmerksomhet i den sammenhengen.

Nasjonens motstandskraft er vesentlig for forsvarsevnen

Nato fokuserer på den sivile beredskapen i Nato-landene. Generalsekretæren har uttalt at nasjonene har for lite motstandskraft. Robust energiforsyning nevnes som en kritisk sivil samfunnsfunksjon.

Fokus på sivil beredskap i Nato er et resultat av en rekke hendelser de siste årene som kan betraktes som en form for krigføring. Konseptet benevnes hybridkrigføring og er godt beskrevet i norske trusselvurderinger de siste årene.

Totalberedskapskommisjonen tok utgangspunkt i denne trusselsituasjonen og ga rapporten tittelen «Nå er det alvor».

I lys av de planene som foreligger for oppfølging av rapporten, kan det se ut som at denne overordnede anbefalingen er oversett.

Egentlig er denne sendrektigheten ved den sivile delen av forsvaret svært merkelig. Stortinget ba så tidlig som mars 2021 regjeringen om å innføre en nasjonal langtidsplan for beredskap. Dette førte til oppnevnelse av kommisjonen i januar 2022, rapport i juni 2023 og nå en plan om «Totalforsvarsår» i 2026.

At Stortinget kan akseptere denne tregheten, er helt uforståelig.

Ansvar for kraftberedskap er fragmentert

Energidepartementet har ansvar for energisektoren og har gitt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ansvar for å forvalte de innenlandske energiressursene.

Kapasiteten i kraftproduksjon er en avgjørende faktor i vurderinger knyttet til energiproduksjon. I den sammenhengen kan det virke merkelig at Statkraft er lagt under Nærings- og fiskeridepartementet.

Energidepartementets instruks til NVE sier at direktoratet annethvert år skal utarbeid en risiko- og sårbarhetsanalyse (Ros) for kraftforsyningen, og at Ros skal inkludere en vurdering av behov for risiko- og sårbarhetsreduserende tiltak.
Kraftberedskapsforskriften gir detaljerte bestemmelser for organiseringen av beredskapsarbeidet, herunder «Kraftforsyningens beredskapsorganisasjonen» (KBO).

Totalberedskapskommisjonen har kritiske kommentarer til forskriftens innhold ved at den ikke fremsetter konkrete krav. Det brukes bare formuleringer som «innen rimelig tid», «uten ugrunnet opphold» og «så raskt som fysisk mulig».

Kommisjonen foreslår også at flere selskaper i kraftsektoren skal inngå i KBO, og at distriktssjefene i organisasjonen skal få tydeligere fullmakter. Disse anbefalingene følges ikke opp i stortingsmeldingen.

Politisk styring er nødvendig

Totalberedskapskommisjonens rapport er som nevnt ikke fulgt opp på samme resolutte måte som rapporten fra Forsvarskommisjonen.

Totalberedskap dekker alle forhold innenfor samfunnssikkerhet, og oppfølging må skje innenfor hver enkelt sektor. Totalberedskapsmeldingen bærer preg av at Justis- og beredskapsdepartementet har vært tilbakeholdent med å melde om tiltak utenfor eget ansvarsområde. Trusselsituasjonen og kommisjonsrapportens anbefalinger burde tilsi at alle departementer går gjennom beredskapsplaner innenfor egen sektor og sørger for at langsiktige planer blir utarbeidet.

De gjeldende politiske direktiver og planer for kraftsystemet legger vekt på at utbygging skal baseres på vurdering av samfunnsøkonomisk nytte. Nå må beredskapshensyn og driftssikkerhet tillegges større vekt.

Etatssjefene og foretakslederne for NVE, Statnett og Statkraft lager planer innenfor fastsatte rammer og forventet utvikling. Men de må, på samme måte som forsvarssjefen, få i oppdrag å gi faglige råd uten å ta hensyn til «forsvarlige økonomiske rammer».

I vurderinger må samfunnssikkerheten settes høyest. Stabil strømforsyning er viktig for samfunnet på lik linje med militær kapasitet. De klare politiske prioriteringene som er lagt for forsvarssektoren, må også gjøres gjeldende for den sivile beredskapen.