Ett år med Trump: – Grønland er som en feberdrøm

3 hours ago 2

Det var bitende kaldt i Washington D.C. den 20. januar i fjor, da innsettelsen av president Donald J. Trump som USAs 47. president ble flyttet innendørs grunnet det ekstreme været.

Ett år senere er det en isfront mellom USA og Europa, grunnet Grønland, Ukraina og Nato.

Splittelsen internt i USA det siste året har ført til gatekamper mellom sivile demonstranter og føderale styrker i storbyer som Chicago, Los Angeles og Minneapolis.

2026 byr på et mellomvalg som kan føre til innskrenket makt for presidenten. Hva har vi i vente?

Se under: Slik reagerte Jens Stoltenberg på Trumps tale ved innsettelsen:

VG har bedt tre amerikanske eksperter gi sin vurdering av hva som har overrasket dem mest det siste året, og hva som vil prege USA i månedene som kommer.

Alle tre peker mot konflikten rundt Grønland som det som har sjokkert dem mest, mens en helt annen sak trolig får større betydning innenrikspolitisk – nemlig økonomien.

Se i bunn av artikkelen: De viktigste sakene fra VGs USA-team det siste året

Ikke til å tro

– Grønlands-saken er virkelig uventet. Jeg trodde det var tomme trusler til å begynne med, men Trump mener alvor, åpenbart fordi han tror at å tilegne seg nye landområdet vil føre til at han huskes som en storslått president, sier Todd Belt, professor i statsvitenskap ved George Washington University.

Todd Belt

Professor i statsvitenskap ved George Washington University.

Alex Nowrasteh, ekspert ved den konservative tenketanken Cato institute i Washington D.C., mener USA ideelt burde la europeiske Nato-allierte løse flere av sine problemer på egen hånd, og er rystet over Grønland-utspillene.

– Agitasjonen over Grønland er mer uvirkelig enn en feberdrøm, sier han.

Alex Nowrasteh

Ekspert på økonomi og sosialpolitikk ved den konservative tenketanken Cato institute.

Professor i statsvitenskap ved Georgia College and State University, Scott Buchanan, mener forholdet til Nato nå overskygger alt annet innen utenrikspolitikken.

– Våre europeiske allierte stiller nå spørsmål ved våre Nato-forpliktelser. Trump er uberegnelig, og Grønland er det siste eksempelet, mener han.

Scott Buchanan

Professor ved Georgia College and State University

Buchanan mener det mest overraskende dette året er at Trump har brukt så mye tid og energi på utenriks i den hele tatt, gitt at han gikk til valg på å sette «America First».

– Utenriksfokuset er det mest uventede. Det kan skyldes at han som president har særlig frie tøyler her, og ikke trenger å diskutere med Kongressen, mener Buchanan.

Professor Todd Belt mener Trumps konflikter med Nato-allierte står i stil med det som står skrevet i den nasjonale sikkerhetsstrategien.

– Det bør virkelig bekymre våre allierte, for det står svart på hvitt at USA ikke vil forplikte seg til multilaterale avtaler, sier Belt.

Kunne vært verre

Nowrasteh peker mot innstrammingen mot migranter som det mest overraskende: Ikke at det har skjedd, men at Trump ikke har gått enda lenger.

– Folk er rystet over at Trump har forbudt innvandring fra nær hundre land, men det burde de ikke ha vært, jeg trodde det ville skje allerede den første uken.

– Jeg er også «overrasket» over at de dårlige trente ICE-rekruttene ikke har drept mer enn én amerikansk statsborger. ICE er nå bemannet av Trump-frelste som virkelig tror på massedeportasjoner, er dårlig trent og lite kompetente, sier han

Leste du denne: 100 dager med Trump: Slik har han endret verden og USA

Nowrasteh mener en tydelig test på hvor Trump står, blir om han gjør alvor av trusselen om å bruke opprørsloven fra 1807 og sende soldater til Minnesota.

– Følg med på om administrasjonen endrer kurs på migranter og opprørsloven, det vil være et tegn på at den lar seg påvirke. Dessverre tror jeg Trump vil bruke opprørsloven, sier han.

Professorene Belt og Buchanan peker begge mot at samarbeid på tvers av partigrensene har fått det endelige nådestøtet i USA det siste året.

– Polariseringen er total, og Trump selv er den polariserende hovedpersonen, påpeker Buchanan.

– Republikanerne har samlet seg rundt Trump, og samarbeid på tvers er over, sier Belt.

Trump-velgere har en tendens til å ikke stemme i like stor grad ved mellomvalg. Skjer det også i 2026? Foto: Thomas Nilsson / VG

Kan straffe Trump

Mellomvalget i 2026 kan føre til at republikanerne mister sitt relativt tynne flertall i Kongressen.

– Partiet til en sittende president gjør det historisk sett dårlig under det første mellomvalget, og Trumps velgere har en tendens til å ikke møte opp under mellomvalg der han selv ikke står på valgseddelen, påpeker Buchanan.

De dårlige meningsmålingene for Trump henger sammen med folk privatøkonomi, påpeker ekspertene.

– Mellomvalget er en slags folkeavstemning på hvordan en president styrer økonomien. Trump fornekter at folk har dårlig råd. Dersom ikke han bedrer økonomien, så vil partiet hans blir straffet hardt i november. Derfor tar Trump grep nå, men det gjenstår å se om det blir nok, mener Todd Belt.

Følg VGs USA-korrespondenter: