Akkurat nå
Etter at krigen på Gaza brøt ut, økte Oljefondet sine investeringer i flere titalls selskaper i Israel.
I en butikk på den okkuperte Vestbredden bugner det i frukt- og grøntdisken, ifølge bilder på nettet. Den israelske bosettingen Beitar Illit er blant flere bosettinger som regnes som ulovlige av det internasjonale samfunnet.
Matvarekjeden Shufersal har flere butikker i disse bosettingene. FN har plassert matvarekjeden på en liste over selskaper som de mener bidrar til ulovlige okkupasjoner. Aftenposten har ikke funnet uttalelser der Shufersal svarer på dette.
I 2023 eide Oljefondet 0,02 prosent av matvarekjeden Shufersal.
Men etter krigens utbrudd kjøpte Oljefondet seg opp i kjeden som selger mat i Israel.
Nå eier Oljefondet 0,96 prosent av selskapet. Markedsverdien på de norskeide aksjene var 302 millioner kroner ved utløpet av 2024.
Selskapet er et av de selskapene Historikere for Palestina, en gruppe forskere, varslet Finansdepartementet, Oljefondet og Etikkrådet om tidligere i sommer.
1 av 2Foto: Google
Økte eierandelen i 36 selskaper i fjor
Norge har ikke trukket Oljefondet ut av israelske investeringer. Som Aftenposten har fortalt, innebærer det at man investerer i selskaper som vedlikeholder jagerfly eller lager teknologi til droner.
Men de norske investeringene i Israel har heller ikke stått stille etter at krigen brøt ut.
Aftenposten har gått gjennom fondets eierandeler i Israel i 2023 og sammenlignet dem med investeringene ved utgangen av 2024.
Ved utgangen av 2023 hadde fondet eierandeler i 77 israelske selskaper. Disse investeringene kan ha blitt gjort før krigen brøt ut.
Men ved utgangen av 2024, altså over ett år etter at den brutale krigen på Gaza brøt ut, hadde oljefondet økt sine eierandeler i 33 av selskapene. I tillegg investerte fondet i tre nye israelske selskaper.
Nike og Converse
I 2024 har Oljefondet kjøpt seg opp i flere butikk- og matvarekjeder. For eksempel selskapet Fox Wizel Ltd. Ifølge forskerne eier Fox-gruppen flere butikker på Vestbredden.
I Fox-gruppen finner man også selskapet Retailors Ltd. Oljefondet kjøpte seg opp i begge selskapene i 2024.
Selskapene eier blant annet Nike-, Footlocker- og Converse-butikker. I den ulovlige bosettingen Ma’ale Adumim eier de for eksempel en klesbutikk:
Bankene andre land ikke vil ta i
For omtrent ti år siden trakk fond i blant annet Nederland og Danmark seg ut av israelske banker. Det danske fondet Sampension mente bankene bidro til «finansiering av bosetninger, utnyttelse av naturressurser og etablering av infrastruktur for telekommunikasjon i de okkuperte områdene».
Derfor sa de stopp. Det gjorde ikke Oljefondet.
Og etter at krigen brøt ut i fjor, har Norge økt sine investeringer i disse bankene:
Bank Hapoalim: Oljefondet økte sin eierandel i banken fra 0,74 prosent til 1,39 prosent i 2024. Markedsverdien for de norske aksjene i banken økte med 903 millioner kroner. Ved utløpet av 2024 var verdien på over 2,5 milliarder kroner.
Bank Leumi Le-Israel: Oljefondet har økt sin eierandel i banken fra 0,36 prosent til 0,52 prosent etter krigens utbrudd. Markedsverdien for der norske eierskapet økte med 447 millioner kroner, til over milliarden.
Oljefondet har også store investeringer i andre banker og forsikringsselskaper, som andre land har trukket seg ut av. Men Oljefondet har ikke økt sin eierandel i disse etter krigens utbrudd.