EU lanserer gigantisk forsvarsplan: – Europa er i fare

EU-kommisjonenEU-kommisjonenU-kommisjonen er den utøvende grenen av Den europeiske union, ansvarlig for å foreslå lovgivning og implementere beslutninger har lagt frem en omfattende forsvarsplan som skal gjøre Europa militært beredt innen 2030.

Planen, som VG har sett, kalles «Preserving Peace – Defence Readiness Roadmap 2030». Den beskrives som den mest ambisiøse militære satsingen i unionens historie.

Bakgrunnen er et mer uforutsigbart sikkerhetsbilde, der krigen i Ukraina og økende spenninger i nabolagene trekkes frem som de viktigste drivkreftene.

– De nylige truslene har vist at Europa er i fare. Vi må beskytte hver borger og hver kvadratcentimeter av vårt territorium, sier kommisjonspresident Ursula von der Leyen.

Hun fremhever at planen inneholder klare mål og konkrete milepæler frem mot 2030.

Planen slår fast at det Europa gjør dette tiåret «vil forme kontinentets sikkerhet for hele århundret».

Fire store forsvarsprosjekter

Planen lanserer fire felles europeiske flaggskipsprosjekter:

• «European Drone Defence Initiative» handler overordnet om drone og antidronesystemer.
• «Eastern Flank Watch» er et grenseforsvar hvor luftvern, maritime systemer i Østersjøen og Svartehavet inngår. Initiativet skal skje i samarbeid med NatoNatoNato, eller Den nordatlantiske traktatorganisasjonen, er en militærallianse mellom flere land i Europa og Nord-Amerika, som jobber for kollektiv sikkerhet..
• «European Air Shield» er et integrert luft- og missilforsvar og beskyttelse av satellitter.
• «Defence Space Shield» et rominfrastruktur.

Samlet skal disse prosjektene skal styrke Europas evne til å håndtere trusler i luft, på bakken, til sjøs og i verdensrommet.

De to første prosjektene skal settes i gang i 2026 og være fullt operative innen 2028, ifølge planen.

Den russiske marinefregatten Vice-Admiral Kulakov seiler gjennom Storebælt i Danmark, 31. august 2025. Foto: Jacob Gronholt-Pedersen / Reuters / NTB

EU går også inn for at medlemsland skal utvikle konkrete militære evner sammen. Kommisjonen trekker frem blant annet artilleri, droner, cybercyberCyber refererer til teknologi og nettverk, spesielt relatert til datamaskiner og internett, ofte brukt i sammenheng med sikkerhet og angrep., ammunisjon, bakkestyrker, maritime systemer og militær mobilitet som viktig.

Hensikten er å unngå at hvert land utvikler egne løsninger som ikke fungerer sammen. I dag skjer under 20 prosent av forsvarsinvesteringer i fellesskap, selv om medlemslandene tidligere har forpliktet seg til 35 prosent. Planen setter som mål å nå dette innen 2027.

Ukraina blir del av EUs forsvarsplan

Ukraina omtales som «Europas første forsvarslinje» og integreres i planen.

EU ønsker å gjøre landet «uspiselig for enhver angriper» og bygge opp en felles europeisk-ukrainsk forsvarsindustri.

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Foto: OLIVIER HOSLET / EPA / NTB

I planen foreslås sikkerhetsgarantier, langsiktig finansiering og felles produksjon av våpen og droner. Kommisjonen vurderer et såkalt «reparasjonslånreparasjonslånEt reparasjonslån er en type lån som gis for å dekke kostnader knyttet til reparasjon eller gjenoppbygging, i dette tilfellet finansiert av frosne midler.» finansiert med inntekter fra frosne russiske midler.

Veiskillet: Glir vekk fra Nato

Planen understreker at Nato fortsatt er «en uunnværlig pilar for EUs sikkerhet», men sier også at EU «må kunne handle selvstendig og ta ansvar for egen forsvarsevne uten å være for avhengig av andre».

– Det er på høy tide å gjøre Europas økonomiske styrke om til militær kraft, og raskt, sier utenrikssjef Kaja Kallas.

Planen markerer et veiskille. EU har gått fra å være en sivil makt til å formulere en konkret tidsplan for militær beredskap. Dokumentet viser at kommisjonen nå slår fast at Europa «må utvikle og anskaffe kapasitet til moderne krigføring» og «være klar til å produsere raskt og i stor skala».

Nato holdt nylig toppmøte i Ljubljana i Slovenia. Der deltok «krigsminister» Pete Hegseth fra USA, Nato-sjef Mark Rutte og forsvarsministre fra en rekke Natoland, inkludert Norge. Foto: NICOLAS TUCAT / AFP / NTB

Planen innrømmer at målet er krevende: «Å bygge troverdig forsvarsberedskap på fem år er etter enhver standard ambisiøst». Likevel mener EU at tiden er knapp og at handling haster.

– Vår politikk er produksjon, vårt mål er fred, sier kommissær for forsvar og romfart, Andrius Kubilius.

Planen skal nå behandles av medlemslandene. Hvis den får støtte, vil EU for første gang ha en felles og tidfestet plan for militær beredskap.

Vil øke produksjonen

Planen legger stor vekt på industri og teknologi.

EU ønsker en sterkere og mer selvstendig forsvarsindustri som kan levere raskt og i stor skala. Det pekes på behov for mer innovasjon, flere produksjonslinjer og flere kvalifiserte arbeidere.

EU vil også forenkle markedet for forsvarsmateriell, harmonisere regler og gjøre det lettere å flytte våpen og utstyr over landegrenser. Kommisjonen omtaler dette som et «ekte indre marked for forsvar»indre marked for forsvar»Et indre marked for forsvar refererer til et felles marked innen EU hvor forsvarsmateriell kan handles fritt mellom medlemslandene uten hindringer. innen 2030.

Forsvarsinvesteringene i EU har allerede økt kraftig de siste årene. Planen peker på at medlemsstatenes forsvarsbudsjetter steg fra 218 milliarder euro i 2021 til 343 milliarder i 2024,

Kommisjonen planlegger å ruste opp for 392 milliarder i 2025.