EU-regler stopper Andøya fra å bli europeisk romhavn

9. april gjøres et nytt forsøk på å skrive norsk romfartshistorie. Fra Andøya skal romfartsselskapet Isar Aerospace sende opp bæreraketten «Spectrum 2».

Går alt etter planen, blir dette tidenes første satellittoppskyting fra europeisk jord.

Målet er at romhavnen på Andøya skal bli en strategisk viktig brikke for Norge og romhavnen.

Men I EUs romforordning Secure Connectivity heter det eksplisitt at oppskyting av EU-satellitter kun kan skje fra et av EUs medlemsland.

Kun i «berettigede unntakstilfeller» kan en romhavn i et tredjeland, som Andøya Space, brukes.

Dette var regjeringen fullt klar over da Norge og EU undertegnet en egen avtale om samarbeid rundt Space Connectivity-programmet, får NTB opplyst i Næringsdepartementet.

Andøya Space er da heller ikke nevnt eksplisitt i avtalen. Heller ikke EØS-avtalen er nok til å få Norge innenfor.

Håper EU snur

Gjennom Secure Connectivity skal EU skyte opp nærmere 300 europeiske satellitter til det såkalte IRIS2-nettverket. Men altså ingen av dem fra Norge.

Regjeringen håper likevel på at EU snur.

– Vi er selvfølgelig ikke enige i formuleringen om at det må skje i EU-land, sier Myrseth til Altinget , som først omtalte saken.

En revidert Secure Connectivity-forordning er på trappene og skal etter planen legges fram neste år. Regjeringen vil bruke tiden framover til å snakke Andøyas sak, får NTB opplyst.

Da avtalen ble signert i slutten av mars var Myrseth tydelig.

– Norge skal være med på det som skjer i verdensrommet fra europeisk side. Ikke minst, så er Norge en av de viktigste romnasjonene i Europa. Vi har jobbet i mange år på å få på plass denne avtalen, sa næringsministeren til NRK.

Under pressekonfernasen sa EU-kommissæren for forsvar og romfart Andrius Kubilius at man må ha gode oppskytningsmuligheter også utenfor EU.

– Vi må ha gode oppskytingsmuligheter i Europa. Ikke bare innad i EU, men også i land som Norge eller Storbritannia. Andøya spiller en interessant rolle, sa Kubilius på pressekonferansen 26. mars.

EU er på sin side opptatt av sin strategiske autonomi, det vil si å gjøre seg uavhengig av tredjeland. Dessuten anses romsatsingen som sensitiv.

Dersom EU ikke vil endre på regelverket, blir konsekvensen ganske enkelt mindre bruk av romhavnen på Andøya enn det som er ønskelig – sett med norske øyne.

Knytter håp til konkurransefond

Norske myndigheter knytter også et lite håp til EUs konkurransefond som nå behandles i EU. Der heter det at det kan inngås spesifikke avtaler med tredjeland, som Norge, om blant annet satellittoppskyting.

Men det er lang vei fram før det nye regelverket blir vedtatt, kanskje tidligst i 2028.

EU har i dag to romhavner: Guiana Space Centre i Fransk Guyana i Sør-Amerika, som har vært i bruk siden 1968, og Esrange Space i Kiruna i Sverige, bygget i 1964.

Staten eier 90 prosent av Andøya Space, mens Kongsberg Defence & Aerospace eier resten. I 2021 fikk romsenteret drøyt 365 millioner fra staten for å etablere oppskytingsbasen Andøya Spaceport.