– Jo lenger Russland fortsetter med sin ulovlige og brutale krig, desto hardere vil vår respons være, sier leder av utenriksrådet i EU, Kaja Kallas, i en pressemelding.
Siden Russland angrep Ukraina i 2022, har EU innført sanksjoner mot personer og selskaper som støtter Russlands myndigheter. Norge har stort sett gjort det samme, og vil gjøre det også denne gangen.
Men om det vil hindre russiske fiskefartøy å legge til kai i Nord-Norge, er fortsatt uklart.
– Ja, Norge vil slutte opp om sanksjonene EU vedtok 20. mai. Nasjonale tilpasninger kan være aktuelt. Dette vurderer vi nå, sier statssekretær Eivind Vad Petersson til NRK.
EU har i denne runden navngitt 21 personer og seks selskaper, som de anklager blant annet for mediemanipulasjon, propaganda, cyberangrep, spionasje og sabotasje. Blant disse er to store russiske fiskerikonsern, Norebo og Murman Seafood, som har betydelig virksomhet i nord.
Leder av utenriksrådet i EU, Kaja Kallas, sier de som støtter Russland står overfor alvorlige konsekvenser når de innfører den 17. sanksjonspakken.
Foto: Jürgen Randma / FlickrNRK har tidligere avdekket at det kun var russiske fartøy i nærheten da to viktige kabler ble skadet og ødelagt utenfor Svalbard og Vesterålen og at sivile russiske fartøy kan spionere på vegne av russiske myndigheter. Nederland har tidligere stengt russiske skip fra sine havner.
Dette er noen av hendelsene EU viser til i sine begrunnelser, uten å legge ved øvrig dokumentasjon.
– Russlands handlinger og de som støtter Russland, står overfor alvorlige konsekvenser, sier Kallas i pressemeldinga.
De røde linjene viser AIS-sporene fra fisketråleren Melkart-5 vest for Svalbard, over området der Svalbardfiberen ligger (markert med rosa, bølgete, linjer). Ledelsen i Murman Seafood har tidligere avvist at de skadet kabelen, de sier tråleren kun drev lovlig fiske i tidsrommet Svalbardfiberen ble skadet.
Foto: Skjermdump /Kystdatahuset.no– Kjent problem
Erling Øksenvåg er spesialrådgiver i Kystvakten, sier de er fullt klar over russisk aktivitet fra sivile fartøy.
– Det er allment kjent at det er stående forventning om at russiske fartøy skal bidra med informasjon til russiske myndigheter, også er det jo i varierende grad hvordan de enkelte fartøy velger å etterkomme den, sier han.
– EU knytter to av selskapene til spionasje og sabotasje på kritisk infrastruktur, inkludert undersjøiske kabler, hva kan dere si konkret om det?
– Det har ikke vi noen informasjon om, sier Øksenvåg.
Erling Øksenvåg er spesialrådgiver i Kystvakten.
Foto: Beth Mørch Pettersen / NRKGrunnen til at det er svært mange russiske fartøy i norsk farvann til enhver tid, er at vi har et fiskerisamarbeid. Det betyr at Norge deler retten til fiske i nord med Russland.
For mens russiske fartøy er kastet ut av havner i Europa, har de fortsatt tilgang til havner i Nord-Norge, i Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes.
For fiskerisamarbeidet har fortsatt, på tross av krigen i Ukraina.
NRK har tidligere avdekket at en av de største torskehavnene i Norge er drevet av russiske aktører i en øde fjord på Svalbard. En stor del av fisken har gått rett herfra til havner i Nederland, med svært få fysiske kontroller fra både norske og nederlandske myndigheter.
Etter dette valgte nederlandske myndigheter å nekte de russiske fartøyene adgang. Redaktør for Fiskeribladet, Øystein Hage, tror det EU nå har gjort er å følge eksemplet til Nederland.
– Argumentet da var jo utestengelse på grunn av spionasje. Jeg tror det er dette vedtaket fra Nederland som nå er utvidet til hele EU, sier Hage
Han tror de nye straffetiltakene til EU skaper en skikkelig hodepine for norske myndigheter.
Øystein Hage er ansvarlig redaktør i Fiskeribladet.
Foto: Lena KnutliTviler på at Norge vil straffe Norebo
– Jeg tror ikke Norge tør å følge etter EU her. Dette blir vanskelig, og jeg skulle gjerne vært flue på veggen på kontoret til utenriksministeren nå, sier Hage.
Han viser til at Norge har hatt et tett samarbeid med Russland for å dele på fisken i nord.
– Da den siste torskeavtalen ble vedtatt, truet Russland med å trekke seg fra fiskeriavtalen dersom russiske fartøy ble stengt ute fra norske havner.
Han mener det kan få enorme konsekvenser for kystsamfunnene i nord.
– Dersom de begynner å fiske i egen sone, er det fare for at bestanden kollapser. Det tror jeg ikke norske myndigheter vil risikere.
NRK har også spurt Utenriksdepartementet om hva som blir konsekvensene av den nye sanksjonspakken, for de russiske fiskeriselskapene Norebo og Murman Seafood og for fiskeriavtalen, men så langt uten svar.
Norebo avviser anklager
Blant selskapene som nå er rammet er Murman Seafood og Norebo. De får ikke lenger komme til kai, eller selge fisk til det europeiske markedet.
I sin begrunnelsen skriver EU at Norebo er koblet til statlig spionasje og mottar støtte fra Russlands regjering, inkludert lån fra Sberbank.
De hevder dette undergraver EUs sikkerhet, men har ikke fremlagt konkret dokumentasjon for anklagene.
Norebo og Murman Seafood er to av de største fiskeriselskapene som fisker i norske farvann og har levert fisk til Norge. Det var Fiskeribladet som skrev først om saken.
Norebo skriver at de er trist og skuffet over avgjørelsen, og at anklagene er uriktig og uten bevis.
– Det er ledelsens bekymring å understreke, for ørtende gang, at de fremsatte anklagene er falske, skriver talsperson Sergej Sennikov i Norebo i en uttalelse til NRK.
Dersom Norge innfører de samme sanksjoner, vil det bety at de ikke kan selge sjømat til Europa
– Vi forventer å se nærmere på andre markeder for våre fiskeprodukter, skriver Sennikov.
NRK har ikke lyktes med å få en kommentar fra Murman Seafood. Hele svaret til Norebo kan du lese under.
Publisert 26.05.2025, kl. 10.18