På et pressetreff i Washington mandag skrøt Trump av de amerikanske angrepene i Midtøsten og sa at krigen mot Iran hadde pågått «med full styrke» de siste dagene.
Ifølge presidenten har amerikanske styrker angrepet over 7000 mål i Iran siden krigsutbruddet 28. februar, da meldingene om de første israelske droneangrepene tikket inn.
Men Trump er mindre imponert over innsatsen fra USAs andre allierte, som han er sur for at ikke vil sende krigsskip til Hormuzstredet.
– Mange land har fortalt meg at de er på vei, sier Trump, uten å nevne hvilke land han sikter til.
Ifølge presidenten vil derimot USAs utenriksminister Marco Rubio lette på sløret senere, ifølge Reuters.
– Noen er veldig entusiastiske, mens andre ikke er det. Noen av dem er land vi har hjulpet i mange, mange år. Vi har beskyttet dem mot forferdelige ytre trusler, men de er ikke entusiastiske. Og graden av entusiasme betyr noe for meg, sier Trump.
Sarkastisk stikk
Trump har den siste uken prøvd å overtale flere land til å hjelpe han med å «sikre» at oljeskip for passere trygt gjennom Hormuzstredet, der Iran har truet med angrep. Årsaken er en skyhøy oljepris.



Skip i kø foran Ras Al-Khaimah i De forente arabiske emirater onsdag da Iran forstyrret trafikken gjennom Hormuzstredet.
Video: APLikevel har presidenten i stor grad fått forespørselen sin avvist.
– Det er enkelte land hvor vi har 45.000 soldater, flotte soldater, som beskytter dem mot fare, og vi har gjort en fantastisk jobb. Men når vi spør: Har dere noen minesveipere? Så svarer de: Sir, vi vil helst ikke bli involvert, sier Trump.
Hormuzstredet
- Hva er Hormuzstredet og hvor ligger det?
Hormuzstredet er en av verdens viktigste skipsruter for transport av olje.
Stredet går mellom Iran og Oman, og deler Persiabukta fra resten av Arabiahavet.
Gjennom stredet, som på sitt smaleste er i underkant av fem mil bredt, fraktes en femtedel av verdens olje og gass.
I 2025 ble rundt 20 millioner fat olje fraktet gjennom Hormuzstredet hver dag, ifølge det amerikanske energidepartementet. Det tilsvarer energihandel for nær 600 milliarder dollar i året.
Oljen kommer ikke bare fra Iran, men også fra Irak, Kuwait, Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.
- Hvorfor er Hormuzstredet viktig i krigen mellom USA, Israel og Iran?
– Hormuzstredet er et av de stedene som det er enklest for Iran å påvirke militært og som har stor effekt på verdensøkonomien, som igjen kan påvirke USA ved å skape uro i verdensmarkedene, forteller Kyrre Tromm Lindvig.
Han er hovedlærer ved seksjon for strategi og fellesoperasjoner ved Forsvarets Høgskole.
Kort tid etter at USA og Israel gikk til angrep på Iran, truet Iran med å «stenge» Hormuzstredet og sette fyr på alle skip som forsøkte å passere.
USAs president Donald Trump har advart om at Washington vil slå enda hardere tilbake dersom Iran blokkerer oljeeksporten.
- Hvorfor skjer det angrep ved Hormuzstredet nå?
Lindvig forklarer at Iran har mistet mye av sin evne til å angripe med avanserte missiler, som tidligere ble brukt mot mål i Gulf‑statene, USA og Israel.
– Med Hormuzstredet kan Iran fremdeles påvirke militært på en veldig effektiv måte med relativt enkle midler, slik som droner, småbåter og miner, sier Lindvig.
Iran mener at alle amerikanske eller israelske skip, eller skip som frakter olje for de to landene, er legitime mål.
Hittil er det meldt om minst 14 angrep mot skip i Hormuzstredet de siste to ukene.
Onsdag ble lasteskip som seilte under flaggene til Thailand, Japan og Marshalløyene angrepet.
Den iranske revolusjonsgarden innrømmer å ha stått bak angrepet på det Thailandske skipet.
- Hva er konsekvensen av å stenge Hormuzstredet?
Siden krigen startet har så godt som all skipstrafikk gjennom Hormuzstredet stått på pause.
Det fører til at transporten av olje og gass, stoppes opp.
Når trafikken forstyrres, hopper olje- og gassprisene kraftig, noe som igjen har stor effekt på verdens aksjemarkeder, forklarer Lundvig.
Analysebyrået Wood Mackenzie venter oljepriser på 150 dollar fatet de neste ukene, forutsatt at Hormuzstredet forblir stengt. De advarer også om at prisen kan stige til 200 dollar fatet i løpet av 2026. Før krigen lå prisene på omkring 70 dollar per fat.
I tillegg må flere produsenter redusere produksjonen fordi lagrene deres fylles opp når eksporten stopper opp, forklarer Lindvig.
Irak, Qatar og Kuwait er noen av landene som har bestemt seg for å redusere produksjonen av olje og gass.
Hvis situasjonen i Hormuzstredet vedvarer vil det vil være 20 prosent mindre olje og gass i verden enn vi er vant til.
Asia og Europa er de de mest sårbare regionene for forsyningsforstyrrelser, og er mer avhengig av import av råolje, gass og drivstoff fra Midtøsten enn andre deler av verden.
Han sier at han selv er kritisk til å gi så mye støtte til andre land.
– Fordi jeg vet at vi vil beskytte dem, men hvis vi noen gang trenger hjelp, så er de ikke der for oss. Det har jeg visst lenge, sier Trump.
– Ikke Europas krig
EU er blant dem som ikke har kastet seg inn i USAs krigføring.
Mandag var blokkens utenriksministre samlet i Brussel for å diskutere Trumps krav om mer støtte i krigen mot Iran og situasjonen i Hormuzstredet.
Europa vil ikke være involvert i krigen i Iran, ifølge EUs utenrikssjef Kaja Kallas. Her fra et møte med pressen tidligere mandag.
Foto: NICOLAS TUCAT / AFP,NTBOg EUs utenrikssjef Kaja Kallas var klar i sin tale:
– Dette er ikke Europas krig. Vi har ikke startet denne krigen, sier hun.
Hun fikk støtte fra EUs utenriksministre, som har bestemt at de ikke ønsker å gå aktivt inn i konflikten mellom USA, Israel og Iran.
– Vi jobber med våre samarbeidspartnere for å få til en diplomatisk løsning på denne krigen, sier Kallas.
Interessert i utenriks? Hør den siste podkasten fra Utenriksredaksjonen:
Publisert 16.03.2026, kl. 18.21 Oppdatert 16.03.2026, kl. 19.01









English (US)