Norsk forskning løste verdens sædproblem hos okserase

– Det er helt fantastisk. Vi fant noe vi tror ingen andre har funnet på storfe, sier Elisabeth Kommisrud ved Universitetet i Innlandet.

Sammen med sitt forskerteam har professoren gjort et gjennombrudd i avlsforskningen på storfe.

Stamfedre for nye generasjoner

Siden august i fjor har 80 okser fra flere ulike raser bodd på teststasjonen til Tyr ved Staur gård i Stange. Dette er rett og slett de beste av de beste. Noen av oksene som står her skal bli stamfedre til nye generasjoner med storfe.

Aleksander Hovda er storfebonde. På gården hjemme i Stor-Elvdal har han 49 mordyr av typen Aberdeen Angus.

– Det er en rase som passer meg og min drift veldig bra. Angus er kjent for sin spisekvalitet. Det er artig å være med og utvikle det videre, sier Hovda.

Som medlem i avlsutvalget til denne rasen er han på teststasjonen for å sjekke de 19 Angus-oksene som står her.

Ser de bra ut? Hvordan er beina og klovene? Og hva med lynne?

Men rasen Aberdeen Angus har et problem som det ikke er mulig å se med det blotte øyet: Flere av oksene klarer nemlig ikke å få avkom.

Full klaff for forskningen

For selv om sædkvaliteten har sett fin ut, har det ikke gitt resultater.

Nå har professor Elisabeth Kommisrud og hennes forskerteam ved Universitetet i Innlandet funnet hva som er galt.

Etter å ha studert oksenes DNA veldig nøye, fant de nåla i høystakken.

Kommisrud viser til DNA -spiralen. Den er enkelt forklart to tråder som er sammenføyd med mange bruer. DNA-et til både mennesker og okser har mer enn 3 milliarder slike bruer.

– Og disse oksene som er sterile hos Tyr, de mangler én eneste slik bru, sier Kommisrud.

Mulig globalt problem

Sædproblemene til angusrasen kan i verste fall være verdensomspennende. Den ferske forskningen fra Innlandet har nemlig sporet genhistorikken tilbake til import fra USA og Canada på 1980- og 90-tallet.

De eksporterer ikke oksesæd kun til Norge. Derfor kan genfeilen være svært utbredt, både i antall og geografisk.

– Vi vet ikke hvor mange tilfeller det er på verdensbasis, sier Kommisrud.

Mange Angus-okser er altså sterile. Men problemet stopper ikke der. For kuene av samme rase kan også være bærere av samme genfeil.

Ifølge Tyr har mutasjonen eksistert i den norske Angus-populasjonen i over 20 år. Nå som feilen er avdekket, kan den på sikt avles bort.

Og det må til, mener Siri Furre i Tyr:

– Gjennom å bytte ut dyra som er bærere, vil vi på sikt bli kvitt det. Men det tar litt tid. Avlsarbeid tar tid, sier hun.

Kan være omfattende

De foreløpige undersøkelsene viser at tett opp mot hvert tredje angusdyr er bærere av genfeilen. Nå har Tyr, som har det overordnede ansvaret for kjøttfeavl i Norge, sendt ut tilbud til Angus-bønder som kan få testet sine dyr.

Aleksander Hovda var aldri i tvil om at hans besetning skal testes:

– Vi må jo ha noe å jobbe mot. Vi må ta det som en utfordring og prøve å bli kvitt det her.

For bonden fra Stor-Elvdal og de andre angusbøndene får den nye forskninga positive virkninger. Ikke minst økonomisk. For det koster penger hvis du bruker okser som ikke fungerer i avlsarbeidet.

– I verst tenkelig tilfelle hadde vi bare hatt sterile okser. Men vi har avdekket dette såpass tidlig at vi har mulighet til å kunne avle oss ut av dette, sier Hovda.

– Hvis du har ei ku som ikke blir drektig når du driver med kjøttfe, så har du ikke noe produkt å selge i andre enden. Da taper du penger, sier Siri Furre hos Tyr.

Elisabeth Kommisrud er stolt over hva forskningen ved Universitetet i Innlandet nå fører til:

– Det er fantastisk at det er til nytte for Tyr, norske bønder, og kanskje også internasjonale bønder, sier Kommisrud.