Europa strammer inn asylpolitikken

9 hours ago 3

Både Storbritannia og EU gjør det vanskeligere for asylsøkere. Nå har lokalbefolkningen fått nok.

Røde Kors på hvit bakgrunn. Noen har malt det engelske St. Georgs-korset på betongsperringer og fotgjengerfelt. Også det britiske Union Jack-flagget pryder lyktestolper, vinduer og henger i flaggstenger i et boligstrøk i Middlesbrough nordøst i England.

– Hit kommer det folk som tar over for alle briter, de tar alle boligene og sånn, sier Melissa Jackson.

Trebarnsmoren har trang økonomi, som de fleste i dette området. Nå prøver hun å flytte, men sliter med å finne et nytt sted. Hun mener det er blitt vanskelig fordi det kommer for mange innvandrere til landet.

I nabolaget Middlesbrough, der det flagges mer enn i et gjennomsnittlig norsk boligstrøk på 17. mai, møter NRK også Ejiofor Anaeto. Han kaller seg afrikaner, men er født i Storbritannia og britisk statsborger. Foreldrene hans var innvandrere til landet.

– Jeg kan ikke klandre dem når man ser hva som skjer i dette landet, sier han om folks behov for å heise nasjonalflagg for å markere revir.

Flaggene kom opp i fjor sommer, da demonstrasjoner utenfor asylhoteller spredte seg fra by til by i England. Flaggaksjonen spredte seg om mulig enda raskere, og pågår altså mange steder fremdeles.

– Hvordan opplever du det?

– Det føles splittende, men når du ser folk som kommer hit og driter ut dem som alltid har vært her, så kan man forstå holdningen, svarer han,

Mer enn to av tre briter mener innvandringen er for høy, viser en meningsmåling fra YouGov. Samtidig tror et flertall av briter at innvandringen fortsatt øker, mens den faktisk har gått ned det siste året.

Men antallet som kommer som asylsøkere i småbåter over Den engelske kanal ser ikke ut til å gå ned, til tross for flere forsøk på å stanse trafikken.

Mange blir innkvartert på hoteller mens de venter på å få asylsøknaden sin behandlet, noe som er dyrt for skattebetalerne og som skaper motstand i befolkningen. Omtrent 100.000 asylsøkere bor på hoteller, finansiert av den britiske stat, i følge den britiske regjeringen.

Onsdag la innenriksminister Shabana Mahmood frem den britiske Labour-regjeringens innstramminger i asylpolitikken. Dette er noen av grepene de tar:

For den britiske Labour-regjeringen er innvandrings- og asylpolitikken en kamp landets, og det britiske arbeiderpartiets, sjel. Kritikere på venstresiden mener regjeringens innstramminger går for langt. Kritikere på høyresiden mener de ikke går langt nok.

Innenriksminister Shabana Mahmood gjorde denne uka et forsøk på å tilfredsstille begge leire, ved å forklare hvordan for høy innvandring preger den britiske arbeiderklassen.

– Når folk ser småbåtene komme i den nåværende mengden, eller de opplever dagens fart og omfang på innvandringen, så føler de med rette at ting er ute av kontroll. Tapet av kontroll fører til frykt. Og når folk er redde, snur de seg innover. Deres visjon av landet smalner. Patriotismen deres blir noe mindre, noe mørkere, og en form for etno-nasjonalisme oppstår. Tanken om et større Storbritannia forsvinner til fordel for fristelsen om et mindre England.

Mahmood sa også at Storbritannia aldri har hatt så høy innvandring av folk uten høyere utdanning på så lite tid som nå, og at det er svært kostbart for britiske skattebetalere.

Hun kom nylig tilbake fra Danmark og er tydelig på at det britene nå gjør, gjør de etter dansk modell.

Alle gjør som Mette sier

Danmark er kjent som et av landene i Europa med strengest innvandringspolitikk. Og selv om det kan høres ut som om arkitekten bak det hele er den sosialdemokratiske statsministeren Mette Frederiksen, så strekker det seg mye lenger tilbake i tid.

Danish Prime Minister Mette Frederiksen holds a press conference on European security in the Mirror Hall at the Prime Minister's Office in Copenhagen, on March 2, 2026

På 60-tallet var Danmark et ganske åpent land. Det var nesten fritt frem for gjestearbeidere fra land som Tyrkia, Pakistan og Jugoslavia.

I Industrien var det behov for arbeidskraft – og vekslende danske regjeringer forutsatte nærmest at gjestearbeiderne ville reise hjem når det var slutt på oppdraget,

Det var arbeidernes organisasjoner og Socialdemokratiet som på 70-tallet presset igjennom den første utlendingsloven i Danmark. De var bekymret for at danske arbeidere ville få dårligere kår om det ble for mange gjestearbeidere.

Strengest i klassen

I 2001 kom det virkelige paradigmeskiftet. Anders Fogh Rasmussen fra det borgerlige partiet Venstre ble statsminister i en regjering sammen med Høyres danske søsterparti – de konservative. Og støttet av de liberalkonservative Dansk Folkeparti.

Danmark fikk en innvandringspolitikk som skilte seg markant fra resten av EU

Det ble strengere krav til familiegjenforening, man skar veldig ned på antallet flyktninger og retten til varig opphold i Danmark inntraff nå fra først etter syv år ikke tre, som tidligere

Så hardt i klypa ble Danmark at i Nabolandet Sverige tok de frem ord som «inhumant» og sågar rasistisk.

Nå har mange land kopiert Danmark. Og i Danmark er det ikke lenger et spørsmål om stramt eller liberalt. Det er et spørsmål om «hvor stramt», vurderer Hangs Engell, som er tidligere formann for de Konservative, men i dag politisk kommentator for Dansk TV 2.

– Skillelinjene går helt klart mellom de som vil ha flere innstramninger og de som synes innvandringspolitikken er streng nok. Det er et helt klart flertall av velgerne som ønsker en hard linje, sier han.

Danmark står midt i en valgkamp hvor innvandring er forventet å bli en betydelig del av debatten. Men det er ikke alle som liker at Socialdemokratiet er så strenge.

– Ved kommunevalget så vi at det var flere lokalpolitikere fra Socialdemokratiet som uttalte at partiet har blitt for hardt og kynisk. Men Mette Frederiksen har tydelig sagt hun ikke vil flytte seg. Politikken ligger klar, sier Engell til NRK

Norge på rød løper i EU

Store deler av Europa ser mot Danmark, og ser på innstramminger i asylsystemet.

Denne uka gikk den norske justisministeren den røde løperen i Brussel, nettopp med slike endringer for øye. Møtene i Schengen-samarbeidet er noen av de få Norge har full tilgang til. Her er Norge en pådriver for å stramme inn.

– Grunnloven og menneskerettighetene skal gjelde. Men innenfor menneskerettighetene mener vi det er et handlingsrom. Dette handlingsrommet mener regjeringen at det nå er mulig å utnytte bedre, sier justisminister Astri Aas-Hansen til NRK i Brussel.

Det er bred enighet om felles retursentre. Til slike sentre i et tredjeland, skal Schengen-landene kunne sende personer som ikke har fått opphold eller har begått kriminalitet.

I dag kan mennesker med avslag om opphold bevege seg fritt i mange land.

Samtidig vil mange land ta et annet omstridt steg. De vil se på de store konvensjonene. Det gjelder både FN flyktningkonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Norge er et av flere land som mener konvensjonene har blitt tolket slik at det er for vanskelig å utvise kriminelle utlendinger.

Det er dessuten mange land som vil opprette asylmottak i utlandet.

Også Norge vurderer dette. Justisministeren sier man må ta grep siden for mange kommer til Norge uten å ha grunnlag for opphold.

Read Entire Article