10 hours ago
3
Fotball og musikk hører sammen som keeper og hansker.
Vi må selvsagt ha en spesialskrevet låt (eller flere) når vi skal til VM for første gang i dette årtusenet.
En låt som lett lar seg gaule, og som endelig kan pensjonere den sirupseige og kraftnasjonale 90-tallsblamasjen «Alt for Norge».
Nylig kom altså «VM-sangen» «Vikingblod» av artisten Petter Katastrofe, i samarbeid med landslagets supporterklubb Oljeberget.
Den er dessverre helt katastrofe.
«Melodien» og arrangmentet – en miks av russemusikk, irsk pubrock og Kaptein Sabeltann, med et hook rappet fra de islandske supporternes kauk og klapp fra VM i 2014 – er nå én ting.
Men teksten – den er som å se på en skulder gå ut av ledd i sakte film.
Alt ved den er hårreisende.
Det virker som den er laget av kunstig intelligens basert på verdens dovneste prompt: «Hei ChatGPT, lag en fotballsang om norske vikinger som ror (!) til USA, og få med en referanse til Arne Scheie.»
SANGSKRIVER: Petter «Katastrofe» Bjørklund Kristiansen. Foto: Helge Mikalsen / VGMange feinschmeckere der ute vil kanskje innvende at alle fotballsanger er en oppvisning i sløve klisjeer og barnslige rim. Men det stemmer jo ikke.
De beste fotballsangene er knallbra popmusikk.
Som Lightning Seeds’ «Three Lions», for eksempel, og New Orders «World in Motion». Eller svenskenes ypperlige «När vi gräver guld i USA» og vår egen «Bønda fra Nord» (DumDum Boys’ beste låt?).
Fotballpopens skattekiste består av flere perler av dette slaget.
Det går altså an, og det burde ligge prestisje i det også. De kuleste norske artistene og låtskriverne burde kjempe – eller gå sammen! – om å lage den beste VM-låten nå som Norge endelig er med igjen.
Sigrid, Girl in Red, Tobias Sten, de beste rapperne:
Dryl på. Lag en grævla bra låt.
Dere har enda to måneder på dere. Men unngå for all del den aller slitneste klisjeen om oss nordmenn: Viking-klisjeen.
SUPERSUPPORTER: Men er det ikke på tide å oppdatere karnevalsutstyret, Rune «Tribune» Eikeland? Foto: Geir Olsen / NTBNå for tiden er det nesten mer av den enn noengang før. Navnene på landslagsdraktene er skrevet i en font som skal minne oss om langskip, holmgang, skjeggøks og tidløs karslighet.
Den er fæl, og den er dum.
Samme med sangteksten. Det renner «vikingblod» i «våre» årer, påstår Petter Katastrofe, hva nå det skal bety.
Har vi virkelig ikke noe annet å by på enn denne tomme og turistifiserte fremstillingen av dette gåtefulle folket som virret rundt her oppe mot nord for tusen år siden?
Nazistene elsket vikingmytene. Det sier sitt. Grav igjen gravhaugene. Makuler Osebergskipet.
Jeg bare tuller, selvsagt.
Så drastisk skal vi ikke å gå til verks. Historien om det som etter hvert ble Norge begynner liksom med disse menneskene og deres seder og skikker og grusomheter.
Det kommer vi ikke unna.
aDen er glimrende og VG-kommentatoren er på bærtur!bHelt elendig! cAldri hørt.
Men har det ikke skjedd noe interessant i mellomtiden? I de siste tusen årene? Som vi kan spille på, lage teater av, og bygge et myteunivers rundt?
Hva er det fremste (og like fryktinngytende som vikingmyten) kjennetegnet ved det Norge vi bor og lever i?
Rikdom, kanskje. Olje og gass og verdipapirer. Det moderne Norge oppfattes nok av menge som en velfødd og pralende figur.
Kanskje norske supportere burde kle seg opp som fyrene i NRK-serien «Exit» og liksomsnorte pulver og hive rundt seg med tusenlapper og VISA-kort?
Kan ikke en norsk sang handle om det? At vi er en gjeng ny- og steinrike rentenister som sitter på verdens aller mest bladrike grein og ser lett hånlig på de som er misunnelige på vår felles velføddhet?
Det er mye mer edgy enn disse trøtte vikinggreiene.
INSPIRASJON: Islandske supportere med kauk og klapp, her under EM i Frankrike i 2016. Foto: Bjørn S. Delebekk / VGEt annet trekk ved de beste fotballsangene er en slags tristhet midt i all euforien. De handler om lengsel og håp, men også om det som trolig blir et nederlag.
For selv om vi som nasjon er stinne av gryn, er vi blant verdens absolutte lilleputter på fotballscenen.
Sannsynligvis ryker vi ut etter gruppespillet, eller kanskje i 16. delsfinalen. Selv om vi på papiret har en ellever som flyr i ringer rundt gamle landslagsutgaver.
Her nærmer vi oss et tema.
En vellykket og småarrogant lilleputt som har verden for sine føtter samtidig som han innerst inne vet at han blir satt på plass av de som er større, når alt kommer til alt.
En Espen Askeladd som selvsagt aldri får prinsessen, for det hører eventyrene til.
Artister – her er prompten dere kan dikte og lage rim på.
Og selve låta – altså melodien, refrenget, hookene, harmoniene og rytmene: Lag en hyperfengende lykkepille, gjerne med en litt melankolsk undertone. En sang som vi alle kan synge med på, og faktisk like.
Laget av melodisnekrere, spilt av musikere.
Og ikke, som andre dessverre byr på denne gangen, noe AI-generert ræl.
Det skal han tross alt ha, Katastrofe, han finnes – og han lager greiene sine selv, får vi tro. Men du burde prøvd litt hardere, Petter, og for all del:
Glem vikingene!
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
.jpg)
English (US)