I motemagasinet Min Mote tar gründeren av Reparell innovation et oppgjør med kvinnene bak Fæbrik.
Han mener Fæbrik påfører skam til folk som kjøper klær som delvis består av plast. Reparell selger klær som inneholder plastavfall.
Plastskam
– Det er lett å velge bærekraftig dersom du er rik og har alt, mener Emil Pettersen, gründer av Reparell innovation, som selger klær som delvis består av plastavfall.
Foto: Håkon Benjaminsen / NRK«Å skamme ut polyester og plastbaserte tekstiler, samtidig som man lever av å selge dyr naturfiber, er ikke bærekraft. Det er posisjonering» skriver Emil Pettersen som et svar på Fæbriks debattinnlegg på motesiden.
– Jeg syns at det er et relativt billig poeng å gi seg på plasten når all industriell produksjon egentlig er klimafiendtlig og skadelig, sier han når han møtte Fæbrik til debatt i NRKs Dagsnytt18.
Plast heter noe annet
– Vi opplever at mange ikke vet at de går med plast. For plast kan kjennes som silke, bomull eller ull, sier Ingrid Bergtun fra Fæbrik til NRK.
27. mai under tittelen «Oljesøl i klesskapet» skriver hun sammen med Jenny Skavlan, Ingrid Vik Lysne og Maria Nordén:
«Foran en solnedgang på Instagram står en nydelig jente og smiler til kamera tildekket av olje. Olje kamuflert som lysegult stoff med små grønne blomster, rysjer og knapper».
Problemet er at kjolen er lagd av olje, eller plast. Plast i klær kamufleres av produktnavn som polyester, akryl, nylon, elastan eller lycra, påpeker forfatterne.
Plast muliggjør overforbruk av klær og slike klær bør merkes som plast, mener Ingrid Bergtun, gründer i Fæbrik
Foto: Håkon Benjaminsen / NRKVil merke plastklær
Det Fæbrik ønsker er en merkeordning hvor folk kan få vite at det du faktisk kjøper, er plast
– Vi skal ikke påføre noen skam for at de kjøper plastklær, men gi dem et valg ved at de vet hva de kjøper.
Plast i klær har muliggjort det overforbruket vi har i dag, påpeker Bergtun.
Dette får Emil Pettersen til å reagere:
«For hvem har råd til å kjøpe «riktig» stoff?» spør Pettersen retorisk og svarer selv:
«De som allerede har alt. De som kan betale 500 kroner meteren for lin, ta fram symaskinen på en søndag og poste resultatet på Instagram».
Fæbrik lærer folk å sy og redesigne klær, gjerne i naturlige stoffer som bomull, lin og silke til 300–500 kroner meteren.
– Plast er ikke løsningen
Klærne fra Pettersens selskap Reparell innovation er lagd av plastavfall og tencel og koster eksempelvis 800 kroner for en kortermet poloskjorte.
Pettersen sier til NRK at Reparell bruker plasten ingen andre vil ha. Han mener vi må bruke den plasten som allerede er produsert, og at målet må være færrest mulig klær - uansett materiale.
– Det er fantastisk at Pettersen lager nye produkter av gammel plast, men plast er ikke løsningen på klessøppelet, mener Ingrid Bergtun.
Publisert 07.06.2025, kl. 14.06