Fædrelandsvennen biter på høyresidens retorikk

Argumentet om at fagmiljøer blir «sterkere og robuste» er i beste fall å bite på høyresidens retorikk. For det første vil det med den logikken være best med én stor klinikk. For det andre sier ingen naturlov at større enheter gir sterkere og mer robuste tjenester. Fagfolka er de samme, og forslaget fordrer like mange ansatte som i dagens tjeneste. En tannlege mister ikke evnene sine bare fordi vedkommende har tre kollegaer i stedet for ti, og det er ikke nødvendigvis slik at store klinikker er mer robuste i møtet med sykefravær. De ansatte trasker ikke rundt og venter på noe å gjøre. De har egne pasienter å ivareta. Arbeiderpartiet er ikke med på premisset om at størst alltid er best.

Det andre er påståtte besparelser ved å legge ned 15 av 28 klinikker. Det er tall høyresiden har dratt frem, som ikke stemmer med opposisjonens motforslag.

Administrasjonen la frem tre alternativer. Alternativ 1 var å videreføre dagens situasjon med investeringskostnad på 185 millioner. Alternativ 3 var 12 klinikker med investeringskostnad på 185 millioner. Alternativ 2 var dagens situasjon med økte ambisjoner som hadde en kostnad på 165 millioner mer enn de andre alternativene.

Det opposisjonen gikk inn for, var å ikke forkaste alternativ 1, i motsetning til hva innstillingen la opp til. Arbeiderpartiet ønsket å videreutvikle alternativet og ta inn muligheten for at også voksne betalende kan ta i bruk tjenesten, for å styrke pasientgrunnlaget særlig i de kommunene som fra før ikke har en privat tannklinikk i kommunen, og gitt tjenesten økte inntekter.

Påstanden om økte utgifter gjaldt altså et forslag som ingen i fylkestinget tok til orde for. Det er derfor uredelig av det borgerlige flertallet og Fædrelandsvennen å fremstille det som at alternativet til å legge ned lokale offentlige helsetilbud var 300-350 millioner kroner i økte utgifter.

Det er store usikkerheter ved kostnaden ved alternativet som ble vedtatt. Administrasjonen var tydelig i saksfremstillingen om at innsparinger knyttet til leieutgifter til lokalene var minimale. Flere av klinikkene er bundet til årelange leieavtaler, som må enten fullføres, eller forhandle seg ut av. Det koster penger. Samtidig må nye klinikker bygges for samlokalisering, med uvisse kostnader. Fvn nevner heller ikke at bare i 2025 har regjeringen gitt Agder fylkeskommune 28 millioner mer til tannhelse, mens høyresiden velger å bruke kun 7 av disse på tannhelse.

Vi undrer oss også over at Fvn ikke har noen innvendinger til at fylkeskommunen skal kjøpe private tjenester der klinikkene legges ned. For det første er det ren privatisering med tilknyttede administrative oppgaver og kostnader (byråkratisering). For det andre er det merkelig av høyresiden å argumentere for at det vil være lønnsomt for en privat tilbyder å etablere seg på skattebetalernes regning, mens det for en offentlig tannklinikk er helt utenkelig å tillate voksne betalende.

Det ligger ingen føringer i vedtaket om privatisering, som kan bli mye dyrere, og spenner uansett bein på høyresidens ønske om større klinikker. Administrasjonen svarte i møtet at en slik storstilt privatisering absolutt ikke er hva som var hensikten med saken og vil komme tilbake med sak om dette i det hele tatt lar seg gjennomføre.

Agder fylkesting har vedtatt at «Vi skal bruke hele Agder og sørge for at utviklingen kommer alle innbyggere til gode, og særlig de sårbare gruppene». Det forplikter oss. Arbeiderpartiet er tydelige på at vi skal ta hele Agder i bruk. Det betyr også å tilby en førstelinjetjeneste som tannhelsetjenesten i hele fylket vårt.