Under NRKs «Debatten», kom Glenn Diesen og Marielle Leraand i partiet Fred og rettferdighet (FOR) med en rekke påstander om krigen i Ukraina.
Noen av dem, er helt sentrale for det russiske narrativet om krigen.
– Det russiske narrativet handler om at Ukraina ikke fører sin egen politikk, men at de er en dukke styrt av Vesten – noe som ikke er korrekt. Vesten støtter Ukraina, og det gjør vi fordi de ble angrepet av Russland, sier Jørgen Meedom Staun ved det danske Forsvarsakademiet.
Forsker på russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk ved Forsvarsakademiet i Danmark
VG har ettergått noen av de mest sentrale påstandene som kom frem under NRKs «Debatten», som underbygger dette narrativet.
1. Ukraina inngikk nesten en fredsavtale i 2022, men ble overbevist om å la være
I mars 2022 møttes ukrainske og russiske delegasjoner til fredsforhandlinger i Istanbul. På dette tidspunktet hadde Russlands fullskala invasjon av Ukraina vart i litt over en måned.
Men forhandlingene førte ikke frem.
Dette sa partiet FOR:
Både Diesen og Leraand viste under NRKs «Debatten» til samtalene i Istanbul i 2022. Diesen sa blant annet:
– Alle sa det samme. Det var nært en avtale. Russerne ville at Ukraina skulle reetablere sin nøytralitet, og ukrainerne ville at Russland skulle trekke seg tilbake. Dette var det de ble enige om.
Diesen sier enigheten varte «Til amerikanerne og britene kom og overbeviste Zelenskyj om at dersom han var villig i stedet for å gå til krig, så skulle NATO støtte med alle våpnene de trengte».
Også partileder Marielle Leraand kom inn på dette:
– Det lå et avtaleforslag på bordet. Det som var poenget fra Russland, var å sikre seg at Ukraina skulle være et nøytralt land.
Dette skjedde:
I mars 2022 kunne ikke Ukraina «gå til krig» mot Russland – krigen var allerede i gang, og det var Russland som hadde sendt soldater til Ukraina alt i 2014, og så gått til fullskala invasjon av Ukraina i 2022.
Påstanden om at Russland og Ukraina var enige om at Ukraina bare trengte å holde seg nøytrale mot at Russland skulle trekke seg tilbake, er heller ikke presis.
En sentral del av det prorussiske narrativet, er at Ukrainas støttespillere ikke ønsker fred, men å kjempe videre for å svekke Russland.
Det vises ofte til et intervju med Davyd Arakhamia, parlamentarisk leder for Zelenskyjs parti i Ukraina, fra 2023, som kan tolkes som at en rimelig fredsavtale var nær.
I Intervjuet sier han at russerne forsøkte å få Ukraina til å signere et dokument der de lovet å holde seg nøytrale og å aldri bli med i NATO, og at krigen kunne ta slutt hvis de gjorde dette.
– Nøytralitet var det viktigste punktet for dem, sa han.
Men i intervjuet forklares det også hvorfor det havarerte. For dette var ikke noe Ukraina trodde på, sier han også.
Han sier at Ukraina fryktet at Russlands egentlige plan var å få dem til å signere denne garantien, trekke seg tilbake og forberede seg bedre, og deretter invadere på nytt.
– Vi har ikke – og hadde aldri – tillit til russerne. Det måtte vært reelle sikkerhetsgarantier. Vi kunne ikke signere noe og håpe det holdt – de ville bare kommet sterkere tilbake.
På spørsmål om prosessen ble styrt av USA, London, Warszawa eller Berlin, svarte Arakhamia under det samme intervjuet.
– Nei. Ikke styrt, men koordinert. Vi hadde en gruppe sikkerhetsrådgivere fra partnerlandene (...) De frarådet oss å godta vage sikkerhetsgarantier.
Underveis i forhandlingene ble Butsja-massakren også et vendepunkt for Ukraina, og andre vestlige land, som tidligere hadde holdt tilbake i donasjoner av våpen og penger til Ukrainas forsvarskrig.
Massegraver med hundretall sivile og drepte mennesker med bakbundne hender bekreftet at Russland brøt med alle grunnleggende prinsipper i folkeretten.
Foto: RONALDO SCHEMIDT / AFP / NTB
Russland-forsker Staun mener massakren i Butsja var det avgjørende for at forhandlingene ble brutt.
– Det gjorde det ganske enkelt umulig for Zelenskyj å inngå en avtale. Og på det tidspunktet hadde også gått opp for Ukraina at Russerne ikke var så overlegne militært som man først trodde, sier Staun.
2. Vesten vil ha en lang krig
Et argument som brukes fra russisk side, er at krigen i Ukraina egentlig handler om at Vesten vil svekke Russland, og at de derfor ser seg tjent med å dra den ut i tid, også på Ukrainas bekostning.
Dette sa partiet FOR i «Debatten»:
– Zelenskyj kom ut i mars 2022 og advarte om at mange vestlige makter foretrakk en lang krig, for da kunne de bruke Ukraina til å svekke Russland. Han advarte også om at det var noe som kunne ødelegge Ukraina, eller føre til mange dødsfall.
Dette skjedde:
Tatt ut av kontekst, kan det virke som om Zelenskyj skal ha advart om at Ukraina egentlig ble brukt i et stormaktsspill fra Vesten for å drive krig mot Russland.
Men det Zelenskyj advarte mot, var at Europa og USA ikke måtte nøle med å donere flere våpen til Ukraina – noe partiet FOR vil at de skal slutte med.
Det var Russland som invaderte Ukraina den 24. februar 2022. Putin hadde selv tidligere sagt, tilbake i 2014, at han kunne ta Kyiv på to uker hvis han ville.
Også vestlig etterretning mente Ukraina ville falle på to dager. Men lynkrigen viste seg altså raskt å være feilslått, og Ukraina klarte å forsvare seg, etter hvert med mer hjelp fra Europa og USA
I mars 2022 brukte Zelenskyj mye tid på å takke for støtte, men samtidig advare Ukrainas støttespillere om at krigen kunne bli langvarig om de ikke fikk mer hjelp.
Ukraina ville fortsette å kjempe, sa han – men om de ikke fikk nok hjelp og utstyr advarte han om at det kunne ta mange år, og koste mange ukrainske liv.
– Hvis Europa nøler, kan ondskapen få tid til å omgruppere seg og forberede seg på årevis med krig. Det er i deres makt å ikke la dette skje, sa han.
I et lengre intervju med The Economist, der konteksten var at Zelenskyj kom med sin analyse av hvorfor hjelpen Ukraina ba om lot vente på seg, sa han at NATO-landene tilhører i fem ulike grupper.
Én av dem, mente han, var land som «ikke hadde problemer med en lang krig, fordi det ville bety at Russland ble utslitt, selv om det betyr at Ukraina går under og går på bekostning av ukrainske liv». Han mente andre ville at Ukraina skulle vinne, og at krigen måtte ende selv om det kunne koste.
Han har flere ganger senere advart om det samme. I starten av 2024, da en hjelpepakke fra USA sto fast i kongressen, advarte han om at «millioner» kunne dø i Ukraina hvis ikke de fikk hjelp.
Et annet argument som trekkes mye fram i Europa, er at Russland når som helst kan avslutte krigen ved å trekke seg ut av Ukraina.
Flere eksperter mener tvert imot Russland har interesse av at krigen trekker ut i tid.
Ifølge en lekkasje fra de nylige forhandlingene i Istanbul i mai i år fra The Economist skal Vladimir Medinskij, Russlands delegasjonsleder, ha sagt følgende til den ukrainske delegasjonen:
– Kanskje er det flere som sitter her ved bordet som kommer til å miste flere av sine kjære. Russland er klar til å krige for alltid.
3. Det var et statskupp i Ukraina i 2014
Russland og president Vladimir Putin har en rekke ganger beskrevet maktskiftet i Ukraina i 2014 som et statskupp orkestrert av Vesten, og en fascistisk bevegelse.
Dette sa FOR:
– Jeg har aldri hørt noen som har foreslått at Russland hadde noen ambisjoner om å ta Krym før dette statskuppet i 2014, sa Marielle Leraand under «Debatten».
Diesen refererer også til maktskiftet i Ukraina i 2014 som et statskupp.
Dette skjedde:
Mot slutten av 2013 valgte Ukrainas daværende president Viktor Janukovitsj i siste liten å ikke undertegne en omfattende samarbeidsavtale med EU, og i stedet inngå en avtale med Russland – etter det som antas å være sterkt russisk press.
Det førte til det som har blitt kalt Euromajdan: Massive protester i Ukrainas hovedstad, som utviklet seg til å bli protester mot korrupsjon og vanstyre, og krav om demokratiske reformer. Protestene varte frem til februar 2014, da 108 ble skutt og drept av opprørspolitiet.
Mer om Euromajdan
I februar 2014 begynte opprørspolitiet også å skyte mot demonstrantene. Totalt mistet 108 demonstranter og 13 politibetjenter livet, ifølge FN. På demonstrasjonenes dødeligste dag ble 48 demonstranter skutt og drept.
Janukovitsj ble kastet. 328 parlamentsmedlemmer stemte for å avsette presidenten, med bare 14 stemmer mot.
Det endte med at Janukovitsj flyktet fra landet. Det ble holdt nyvalg i mai 2014, med internasjonale valgobservatører.
Mens Euromajdan beskrives som en revolusjon av de fleste eksperter i Norge, kalles den konsekvent et statskupp i Russland. Hovedforskjellen på begrepene er at statskupp ofte brukes for å beskrive en illegitim maktovertagelse fra en liten gruppe, mens en revolusjon er en mer grunnleggende og bredere samfunnsendring som kommer fra folket.
Siden 2014 har russisk propaganda også spredt en fortelling om at Janukovitsj var utsatt for et nynazistisk eller fascistisk kupp, støttet av vestlige land.
Det er det ingen beviser for, men mye som taler imot, ifølge Staun.
– De argumenterer for at Majdan-revolusjonen var et kupp som ble satt i gang av Vesten, utført av fascister og nazister. Men det har blitt avholdt frie, rettferdige og internasjonalt kontrollerte valg en rekke ganger siden. Den type høyregrupperinger har heller aldri fått nevneverdig representasjon i parlamentet.
4. NATO har skylden for krigen
Det ble fremmet en rekke andre påstander under NRKs «Debatten». Blant annet sa FOR-leder Marielle Leraand at «Jeg mener det er NATO sin skyld, denne krigen», og at hun håper Ukraina taper.
Diesen har siden tatt avstand fra enkelte av hennes påstander i Aftenposten, der han sier at han mener krigen er ulovlig, og at det beste vile være om Russland trakk seg tilbake.
Russland-forsker Staun sier Russland har legitime sikkerhetsinteresser i Europa, og sier man må forstå at det kan vekke bekymring når flere land blir med i NATO, eller får lovnader om at de kan bli det senere hvis de vil og oppfyller kravene – slik Ukraina fikk i 2008.
– Russiske meldinger går på at de vil ha respekt for russiske soner og interessesfærer. Men det er jo en grunn til at flere land i Øst-Europa i det øyeblikket de har muligheten, gjerne har ville bli med i NATO for å sikre sin stats overlevelse, med de erfaringene de har med Russland fra tidligere.
Det kan ikke rettferdiggjøre en invasjon av et annet land, understreker han.
Han peker på at Ukraina lenge har vært delt mellom de som vil se mot EU og NATO, og de som vil se mot Russland.
– Etter 2014 snudde det klart. Nå føler ukrainere seg selvfølgelig enda mer utsatt enn tidligere. Derfor vil de gjerne med i NATO.
Sikkerhetsgarantier er en helt sentral del av fredsforhandlingene nå. Zelenskyj har ønsket de skal komme gjennom NATO, men har åpnet for at Ukraina sikres på en annen måte.