1 day ago
2
Dypt under gamle utgravningsmasser i Vaksdal har arkeologer funnet restene av et lite barn – og spor etter tusenvis av år med liv.
Publisert 03.07.2026 09:56
Arkeologer fra Universitetet i Bergen har funnet deler av en 4000 år gammel hodeskalle fra et lite barn.
Nå kan funn fra Skipshelleren ved Straume i Vaksdal gi forskerne helt nye svar om noen av de første jordbrukerne i Norge.
Foreløpige analyser antyder at barnet var mellom to og fire år gammelt da det døde.
– Dette er sjeldne spor etter den tidligste jordbruksbefolkningen i Norge. Nå håper vi å finne ut hvordan de så ut og hvor de kom fra, sier prosjektleder Knut Andreas Bergsvik, professor i arkeologi ved Universitetsmuseet i Bergen.
Les også: Jakter norsk vikingskatt i Irland: – Veldig spennende
Gammelt funn fikk ny betydning
Historien om barnegraven startet ikke i år.
Allerede i 1955 fant en ung jente, Bjørg Dæmring Berge, deler av skjelettet ved helleren. Da arkeologene nå vendte tilbake til området, var hun selv til stede og kunne vise hvor funnet ble gjort.
Det skulle vise seg å bli avgjørende.
– Utrolig nok fant vi her mer av samme skjelett. Funnet forteller oss at Skipshelleren både var en boplass og en gravplass i steinalderen, forklarer Bergsvik.
Skipshelleren ble undersøkt allerede i 1931 av arkeologen Johs. Bøe fra Bergens Museum. Han mente den gang at hele området var gravd ut.
Derfor var forskerne usikre på om det i det hele tatt var noe igjen å finne mer enn 90 år senere.
Men langt nede under de gamle igjenfyllingsmassene dukket det opp noe arkeologene hadde håpet på: et urørt område.
– Her fant vi lagvis spor etter flere tusen års bosetning. Vi fant blant annet tusenvis av bein fra pattedyr og fisk, keramikkskår, fiskekroker og harpuner av bein, sier Bergsvik.
Bodde der for 7500 år siden
Skipshelleren er et stort bergoverheng som beskytter mot vær og vind. Ifølge forskerne har mennesker brukt stedet i tusenvis av år – de første allerede for 7500 år siden.
Det gjør området spesielt interessant.
– Bevaringsforholdene under tørre bergoverheng som Skipshelleren i Vaksdal er helt unike. Derfor kan vi finne godt bevarte bein både fra mennesker og fra dyrene de spiste, sier Bergsvik som forklarer at det kan fortelle oss om hvem huleboerne var og hvordan de levde.
Skal DNA-testes
Nå starter det omfattende analysearbeidet.
Forskerne har samlet inn rundt 40.000 dyrebein fra pattedyr, fisk og fugl. Disse skal artsbestemmes. I tillegg skal redskaper av bein og stein undersøkes nærmere.
Også jordlagene skal analyseres. Botaniske prøver, dateringsprøver og gammelt DNA kan gi forskerne et innblikk i hva menneskene gjorde i helleren – og hvordan livet deres kan ha sett ut.
Det skal også gjennomføres DNA- og isotopanalyser av skjelettet fra barnegraven.
Slike analyser kan blant annet gi svar på hva barnet spiste, hvor menneskene kan ha hatt opphav – og kanskje også hvordan de så ut.
– Barnet tilhørte den tidligste jordbruksbefolkningen i Norge. Analysene kan gi oss mer informasjon om hvem disse menneskene var, sier Bergsvik.
På jakt etter Norges huleboere
Funnet er en del av forskningsprosjektet INDICAVE, der arkeologer fra Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø undersøker huler og hellere langs norskekysten.
Målet er å finne ut hvem menneskene som brukte slike steder var, og hvordan de levde.
For arkeologene i Vaksdal kan den lille barnegraven bli en viktig brikke i et langt større puslespill.
– Samlet vil det nye arkeologiske materialet bidra til ny kunnskap om menneskers liv langs norskekysten i forhistorisk tid, sier Bergsvik.
English (US)