Fantastisk idé, klønete gjennomføring

DEBATT Ideen bak årsstudiet «Læring og psykologi» er fantastisk, men håndteringen oppleves uprofesjonell.

Hedda Vestengen Bjørø, fra venstre, Rajeni Jabessa Wodajo, Anna Lindland og Ida Sømme Larsen begynte alle på årsstudiet «Læring og psykologi» høsten 2025. Foto: Mina Ødegården Waltila

Vi studenter heier fram det nye årsstudiet «Læring og psykologi» ved UiS som en viktig byggekloss i den femårige lærerutdanningen.

Lærer er uten tvil et av de viktigste yrkene i samfunnet. Søknadstallene til lærerutdanningen har stupt. Flere årsaker har bidratt til dette. Mediesaker viser misnøye blant lærere når det gjelder arbeidsmengde og en lønn som ikke samsvarer med ansvaret. Arbeidshverdagen inkluderer elever med ulike behov og foreldre som ringer lenge etter arbeidstid, samtidig som læreren skal håndtere undervisning. Det er mye usynlig arbeid, og det er vist at en lærer tar omtrent 700 valg og etiske vurderinger i løpet av en arbeidsdag.

Ifølge en amerikansk forskning tar en lærer flere valg enn en hjernekirurg. Under pandemien viste en undersøkelse at omtrent halvparten av lærerne i Norge vurderer karriereskifte. Lærere forteller at de trives, men opplever at klasserommet byr på flere utfordringer enn tidligere, og at disse ofte oppleves som usynlige for samfunnet. At lærerutdanningen ble femårig, hjalp heller ikke på rekrutteringen da den ble like lang som jurist- og siviløkonomutdanninger, yrker som ikke har de samme utfordringene i hverdagen. Selv om det er svakheter ved selve studiet, skaper dette et skremmebilde av profesjonen for unge, og læreryrket blir dermed mindre attraktivt.

En uventet beskjed

Årsstudiet er en kjempefin introduksjon, noe vi har merket i praksis. Da vi søkte våren 2025, blei det reklamert med at studiet ville korte ned lærerutdanningen til fem år totalt. Vi etterspurte detaljer tidlig, men fikk beskjed om at dette ville komme. I januar 2026 fikk vi kontrabeskjeden: Den eneste måten å fullføre på fem år, var master i kroppsøving for trinn 1–7.

Dette var ikke bare uventet, det ga heller ikke mening. Søker man jobb som lærer i dag, er fag som norsk, matematikk, engelsk og andre fremmedspråk de mest etterspurte. Med disse fagene er det også større sannsynlighet for å bli kontaktlærer. Dette har skapt stor frustrasjon. Motivasjonen har sunket, og flere vurderer å slutte. Hensikten med studiet forsvant når løpet kan vare lenger enn fem år for de som vil bli lærere i andre fag enn kroppsøving – fagene som skolen faktisk etterspør.

Ideen bak årsstudiet er fantastisk, men håndteringen oppleves uprofesjonell. Et eksempel er da vi under praksis i uteskole fikk beskjed om at eksamen skulle være i kroppsøving. Sett i ettertid henger dette sammen med at vi kun kan bli kroppsøvingslærere for å nå femårsmålet.

Vi mangler svar

Løftet om et utdanningsløp på totalt fem år ble gitt både skriftlig på UiS sine nettsider og muntlig på utdanningsmesser, og det er svært kritikkverdig at dette nå fravikes. Dette medfører store økonomiske konsekvenser for studentene overfor Lånekassen, samtidig som utdanningsplanen har blitt uoversiktlig med semestre preget av permisjoner og nettundervisning. Vi opplever en betydelig mangel på informasjon, og har registrert at UiS har endret informasjonen på nettsidene sine flere ganger i ettertid. Svarene vi mottar er preget av ansvarsfraskrivelse, der vi stadig blir bedt om å vente eller høre med andre. UiS må nå ta ansvar for informasjonen som ble gitt tidligere, legge seg flate og hjelpe studentene – for eksempel ved å gjøre nødvendige unntak i utdanningsplanen.

Midt i februar hadde vi studenter et møte med studieprogramleder, studiekoordinator, instituttleder og kontorsjef. Fra deres side ble det hevdet at vi studenter hadde «mistolket» informasjonen på nettsidene, noe de beklaget. Det er imidlertid grunn til å undres over hvordan over 30 studenter kollektivt kan ha forstått informasjonen feil.

Vi opplevde ikke at de viktigste spørsmålene ble besvart. Da vi etterspurte hvordan praksis og emner kunne godkjennes, ble det gitt sprikende informasjon. Det er også oppsiktsvekkende at det ble gitt motstridende informasjon om søknadsprosessen for de ulike trinnene (1–7 og 1–10). Et råd vi fikk var å «ikke henge seg altfor mye opp i detaljene». Å gi et slikt råd er usmakelig. Det er provoserende å bli møtt med en slik holdning når man har planlagt karriere og liv etter skriftlige løfter fra universitetet. Detaljer er naturlig for studenter å «henge seg opp i». Flere studenter forlot møtet mer forvirret enn da de kom, med svar som ikke samsvarte med det de hadde fått i veiledningstimer. Gjennom hele møtet ble det ikke sagt et tydelig «unnskyld» eller «beklager, vi gjorde en feil». Referatet er i tillegg vinklet fra UiS og ikke alt kommer fram.

Flere har droppet ut

Status nå er at flere har droppet ut av praksis. Dette blir også lagt merke til av universitetsskolene. Å være en universitetsskole innebærer et tett samarbeid, men på trepartsmøtet før semesterstart ble det ikke informert om endringene, til tross for at både tillitsvalgte og rektorer var til stede. Dette svekker tilliten til UiS ytterligere.

Som tidligere tillitsvalgt har jeg erfart at studiekoordinator og studieprogramleder har gjort en flott jobb med å lytte til oss. De har også hatt god kontakt med praksisskolene, som virkelig heier på dette studiet. Uansett hvilken funksjon studiet skal ha framover, må det finnes en form for erstatning eller løsning for årets kull. Vi må vise hvor viktig læreryrket er, og jeg vil ha troen tilbake på at dette årsstudiet kan integreres i den femårige utdanningen. Hvis ikke dette er mulig, er ikke studiet en «redningsskøyte» for lærerutdanningen slik UiS har fremstilt det i media.