3 hours ago
1
Frederik Ringnes / NTBMange er tydeligvis fornøyde med en bestått-karakter på lavest mulig nivå.
Christopher AadnaLærerstudent
De siste årene har det vært mye snakk om lærerkrise i Norge, men i fjor var det oppgang i søkere på lærerstudiene.
Problemet er at studentene ikke bryr seg om det de skal lære og ta med seg ut i yrket.
Jeg har oppdaget et nytt ordtak blant mange studenter som kan høres fengende ut:
«Får du E, så er du med!»
Men hvis vi tar en nærmere titt på hva det egentlig betyr, er det skremmende hvilke holdninger som får grobunn blant studenter.
«Jeg hørte det allerede på første eksamen», skriver Aadna. Foto: Frederik Ringnes / NTBDa jeg begynte på lærerutdanningen høsten 2022, hadde jeg store forventninger til all kunnskapen jeg skulle tilegne meg.
Med en bachelor og mange års erfaring som lærer bak meg, var tiden inne for å møte nye og helt ferske studievenner, mange rett fra videregående.
Da jeg avla mine første eksamener, var det en i pedagogikk og elevkunnskap som veldig mange gruet seg til.
Det var her jeg hørte slagordet første gang.
Ingen hvisker det, men snakker åpent om at «Får du E, så er du med!»
Karakterskalaen går altså fra A til E, der F er stryk.
Mange er tydeligvis fornøyde med en beståttkarakter på lavest mulig nivå.
Misforstå meg ikke, noen kan ha en veldig dårlig eksamensdag, noen har eksamensangst.
Andre har rett og slett ikke åpnet pensumbøkene sine og deltar sjeldent på forelesninger og seminargrupper.
Men hva slags forbilde er jeg hvis jeg nesten ikke har kunnskap om det å være lærer og lære bort til elevene mine?
Hva slags lærer er jeg hvis det holder med laveste karakter i hovedfaget mitt? Jeg tror neppe at vi ønsker at våre egne barn i fremtiden skal ha lærere som ikke tar studiet seriøst nok.
Hvilke konsekvenser vil det få for samfunnet, hvis lærerstudenter og sykepleierstudenter ikke lenger bryr seg om kunnskapen, men heller bare vil bestå for å få seg jobb?
aForkastelig!bIkke så vanskelig å forstå.cJeg er en av dem.
Kanskje det har noe med at studenter ikke lengre leser pensum, ikke møter på undervisning som er frivillig, og forventer å bli matet med teskje?
Vi skal tross alt ut i yrker der oppmøte er obligatorisk og der ikke alt kan slås opp på ChatGPT – helt ukritisk og uten refleksjon.
Dette gjør at jeg bekymrer meg for fremtidens skole.
Samfunnet fortjener en skole med kunnskapsrike og dyktige lærere.
Da må lærerstudentene ta dette ansvaret på alvor.
Her er mitt råd til deg som leser denne kronikken – hvis du er en student som tenker slik:
Delta på undervisningen, spesielt om undervisningen er frivillig.
Det skaper gode vaner og gir deg mulighet til å forstå pensum på en helt annen måte.
Opprett kollokviegrupper med andre medstudenter, gjerne møt hverandre en gang i uken.
Og til pedagogene på studiet: Gjør undervisningen unik og innholdsrik, men ikke på bekostning av kunnskapen.
Legg opp til å diskutere artiklene på pensum mye oftere, og ha noen oppgaver underveis i forelesningene som gjør det lettere å forstå pensum.
Får du E, så er du fortsatt med.
Men jobber du med pensum jevnt hele semesteret, får du så mye mer enn bare så vidt bestått.
English (US)