Får vi et nytt kollaps i Venezuela?

Til nå er nå 1430 bekreftet drept etter det doble jordskjelvet natt til fredag norsk tid, men mellom 50 og 70 000 er fremdeles savnet. Store boligblokker i hovedstaden Caracas og nærliggende byer, La Guaira og Catia la Mar er kollapset. I sistnevnte er en tredjedel av bygningene jevnet med jorden, ifølge FN.

Mens internasjonale letemannskaper fremdeles håper å finne overlevende i ruinene, er spørsmålet om det sittende regimet under USAs formynderskap kan overleve.

Etter USAs angrep og fengsling av daværende president i Venezuela, Nicolás Maduro, 3. januar i år, har Venezuela vært styrt av hans visepresident Delcy Rodríguez, under Trump-administrasjonens kontroll og beskyttelse.

USA har tatt kontroll med oljeinntektene og sikret gode betingelser for USAs oljeselskap og tilgang til kritiske mineraler. Venezuela har fått tilgang til investeringer og internasjonale finansmarkeder, men uten demokratisk regimeendring. Fredsprisvinner Maria Corina Machado blir holdt på armlengdes avstand.

Etter det katastrofale jordskjelvet har den internasjonale responsen har vært rask og betydelig, både fra USA, Latin-Amerika og Europa, og hjelpen er ønsket velkommen av Delcy Rodríguez' regjering.

Nå leter mannskap fra USA, El Salvador, Brasil, Colombia, Chile, Mexico, Canada og 19 andre land i ruinene. Folk flest har også stilt opp og ulike organisasjoner hjelper med vann, mat og medisiner.

Men det som har manglet og som er helt essensielt er kapasitet til koordinert respons fra myndigheter som folk har tillit til.

Slik kapasitet kan ikke bygges i timene etter et jordskjelv – den baseres på langsiktig institusjonsbygging og konstruktiv politisk samhandling.

I Venezuela har man ikke hatt noen av delene. Det er blitt tydelig på svært mange måter de siste dagene.

For det første var mange av bygningene som kollapset gamle og i dårlig forfatning, eller de var bygget raskt og billig uten å ta hensyn til risiko for kollaps under et jordskjelv.

Begge deler henger sammen med at Venezuela har vært i en dyp økonomisk krise, generert av en regjering som har bygget sin popularitet på å fordele raske goder til folk, uten fokus på kvalitet eller bygningsmessig og økonomisk bærekraft.

For det andre har myndighetene ikke klart å koordinere helt sentral informasjonsinnhenting og formidling.

Elon Musk hjalp Trumps nye allierte med å gjøre Starlink-nettverk tilgjengelig, og myndighetene fjernet blokaden av X. Googles system for jordskjelvvarsling gjorde at mange ble varslet på telefonen om jordskjelvet i forkant, men bare de som hadde androidtelefon.

I andre jordskjelvutsatte land er det myndighetene som står for slik varsling, men ikke i Venezuela. Venezuelas regjering gjorde appen VenApp tilgjengelig for å dele informasjon, men den har tidligere vært brukt til å kontrollere og undertrykke folk, og mange hadde ikke tillit til den. Og på sykehusene ble det ført håndskrevne lister over skadde og døde.

Alt skapte en følelse hos folk av å være overlatt til seg selv, uten pålitelig informasjon om hva som skjedde.

For det tredje har militære og politi kommet sent på banen eller ikke vært til stede i det hele tatt. I tillegg florerer rapportene om at politi og militære som er sendt for å rydde opp, også plyndrer eiendeler fra kollapsede hus.

Vi har lenge visst hvor dårlig det har stått til hos de væpnede styrkene i landet. Den manglende forsvarsevnen ble vist frem for hele verden 3. januar i år, men dette viser i tillegg en total mangel på etikk og moral.

Midt i situasjonen har fredsprisvinner Maria Corina Machado, som ikke har vært i Venezuela siden hun mottok fredsprisen, annonsert at hun vil reise tilbake til Venezuela tidligere enn planlagt.

Hun er fremdeles den lederen som folk har størst tiltro til, og hun kunne vært med på å styrke folks tillit til systemet. Men USA sier nei, og vil videreføre samarbeidet med den svært upopulære Delcy Rodríguez.

Et regjeringsskifte midt i en naturkatastrofe i et land som har vært revet i stykker av en politisk konflikt i over to tiår er nok ikke særlig realistisk.

Men dagene og ukene som kommer kan komme til å vise at USAs styre gjennom en dypt upopulær regjering heller ikke er holdbart.

Situasjonen kan tvinge USA til å ta en enda større rolle i styringen av landet, men derigjennom løper de en risiko for at folks motstand mot Rodriguez-regjeringen også blir rettet mot USA.

I ukene som følger blir én ting viktig: transparens og åpenhet i beslutninger. Det har manglet totalt i månedene som har gått siden 3. januar.

Om denne katastrofen fører til ytterligere mistillit til myndighetene, kan USAs prosjekt i Venezuela kollapse like fort som blokkene i La Guaira.

Det som er sikkert er at ukene som kommer vil endre Venezuelas historie, ikke bare for jordskjelvofrene og deres pårørende.