Fare for storstreik

Torsdag ettermiddag foregår tre meklinger hos Riksmekleren.

Representanter for offentlige ansatte møter motparter fra KS, Oslo kommune og staten.

Blir de ikke enige, kjøres en storstreik i gang fredag morgen.

Mens den nylig avsluttede streiken i hotell- og restaurantbransjen var svært synlig, vil denne konflikten gripe direkte inn i folks hverdag:

Tusenvis av ansatte i barnehager og skoler er blant de som kan tas ut fra neste uke.

Tusenvis kan streike:

Partene er mange og kravene varierer, men ett går igjen: Økt kjøpekraft.

Kommunene: Skoler og barnehager rammes

Det er flest kommuneansatte som kan tas ut.

I oppgjøret med kommunesektorens organisasjon (KS) kan over 9600 ansatte legge ned arbeidet.

LO kommune står for det største uttaket med 6573 ansatte, foreløpig med hovedvekt på kultur og administrasjon.

Fra neste uke kan ansatte i barnehager og skoler også tas ut.

2500 Unio-medlemmer kan tas ut. Disse jobber i barnehager, skoler, helseinstitusjoner og bibliotek i Asker, Bamble, Sandnes, Tromsø og Trondheim.

I Sandnes går nesten halvparten av de ansatte ved Sandved skole ut i streik ved brudd.

I staten kan færre tas ut: Drøyt 2600.

Brønnøysundregistrene er blant virksomhetene som vil merke streiken mest. Der kan 154 av 480 ansatte tas ut i streik.

– Situasjonen er kritisk i mange kommuner. Lønna må opp, og belastningen må ned, sier Unios forhandlingsleder Geir Røsvoll.

Han mener at mange kommuner risikerer å miste godt utdannet nøkkelpersonell i velferdsyrkene om de ikke legger mer på bordet.

– Det mangler helsepersonell, og i klasserommene er nær en av fem uten godkjent lærerutdanning. Ansatte må sikres en konkurransedyktig lønn og gode arbeidsvilkår til det beste for både de som bor og jobber i kommunene, sier Røsvoll.

Egen Oslo-mekling

Oslo kommune er et eget tariffområde og har egen mekling.

Her kan over 2600 ansatte bli tatt ut i streik.

Blant virksomhetene som kan rammes, er barnehager, skoler, Nav, kommunale bad og gjenvinningsstasjoner.

Vil ha mer lønn

Prioriteringene spriker noe mellom organisasjonene. Alle ønsker naturligvis høyere lønn – gjerne med økt kjøpekraft, skriver NTB.

Men der LO tradisjonelt vektlegger lavlønnstillegg, jobber Unio primært for å tette lønnsgapet mellom kommunal og privat sektor for ansatte med høyere utdanning. Også YS prioriterer denne gruppen.

Tariffstrid

I staten må Riksmekleren løse en gammel konflikt.

Siden 2016 har det vært to tariffavtaler i staten:

1. Én med Unio og Akademikerne
2. Og én med LO og YS

De to sistnevnte ønsker å gå tilbake til én felles avtale.

Men:

I 2024 brøt Unio og Akademikerne meklingen, blant annet for å redde sin avtale. Det førte til den første statsstreiken siden 2012, skriver NTB.

Kan trappe opp streiken

Torsdag varslet LO at de er klare til å trappe opp streiken hvis de ikke oppnår en snarlig løsning

De kan ta ut 12.182 flere ansatte fra onsdag neste uke.

YS varsler også opptrapping fra onsdag og vil ta ut ytterligere 536 medlemmer. Unio varsler opptrapping fra mandag av.